Hopp til innholdet

Piotr vil bli kjemiker

Piotr Dawid Ul har brukt en god del tid på Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo høsten 2024. Dels fordi han har tatt et kurs i fysikalsk kjemi og delvis fordi han har jobbet med forskningsprosjektet sitt i faget teknologi- og forskningslære, tekforsk, som han tar som tredjeklassing ved Ullern videregående skole.

-Jeg synes kjemi er kjempespennende og ønsker å studere det videre her på Universitetet i Oslo, sier Piotr.

Han sitter sammen med veilederen sin for oppgaven i tekforsk, forsker Erik Ingemar Tellgren, ved Hylleraas-senteret her ved Kjemisk institutt. Det er et senter for fremragende forskning innen kvantemolekylære vitenskaper. Her er det ingen avanserte laboratorier hvor forskerne jobber i hvite frakker med kjemiske løsninger som skifter farger, ryker eller eksplodere. Alt arbeidet foregår ved hjelp av modeller med avanserte beregninger som gjøres på datamaskiner, og omtrent 35 forskere har hverdagen sin her.

-Når Piotr har gjort avanserte beregninger til oppgaven sin, så har han koblet seg opp på et stort cluster av datamaskiner for å ha kraft nok til å få ut svarene, sier Erik.

De to møttes såvidt på et event for realfag på Teknisk museum, men det var lærer i tekforsk på Ullern videregående skole, Monica Flydal Jenstad, som koblet de to sammen for oppgaven. Erik har vært mentor for en del av elevene på Ullern videregående sin Forskerlinje tidligere, så han og Monica kjente til hverandre via dette.

-Piotr har gjort en veldig god jobb med oppgaven. Han er veldig interessert og har tatt forsert kurs i kjemi her på universitetet og kan mye mer enn det som er vanlig. Forskningsprosjektet hans er utfordrende og teoretisk. Det er mye komplisert datateknikk i det med svært avanserte beregninger, sier Erik.

Men hva går så oppgaven til Piotr ut på?

Hvite dverger og nøytronstjerner

-Det jeg har sett på er hvordan grunnstoffene hydrogen og helium oppfører seg i sterke magnetfelt: Binder de seg til hverandre eller ikke, og hvor sterke er bindingene. Her på jorda så binder aldri hydrogen og helium seg, men beregningene mine viser at de gjør det i sterke magnetfelt som vi finner i verdensrommet hos hvite dverger og nøytronstjerner, forklarer Piotr.

Han har gjort ferdig forskningsdelen av oppgaven i tekforsk, nå skal han skrive en forskningsrapport og sende oppgaven inn til Forskningsrådets Unge forskere konkurranse og til et vitenskapelig tidsskift for videregående elever som heter SPISS.

-Monica har advart meg om at det er mulig oppgaven min er for avansert for SPISS, men vi får se hva de sier, forklarer Piotr.

Ikke rart, Piotr har allerede deltatt i to kjemi-OL, og som Erik sa, kunnskapen hans går langt utover det som er forventet for en videregående elev.

Fascinasjonen Piotr har for kjemifaget kommer fra interessen for science fiction og fantasy (se forklaring nederst i artikkelen).

-Det er mye magi i den genren, og kjemi er det nærmeste magi vi kommer her på jorda. I tillegg er jeg veldig interessert i verdensrommet. I oppgaven min nå har jeg kunnet kombinere kjemi og verdensrommet, så det er veldig gøy.

Piotr synes det har vært veldig positivt å kunne reise til Hylleraas-senteret for å kunne jobbe med oppgaven, og det har ikke gjort interessen hans for kjemifaget noe mindre, snarere tvert imot.

-Jeg ønsker å studere kjemi fra høsten 2025 av, det er jeg helt sikker på, sier Piotr.

Piotr (til venstre) på utplassering hos Thermo Fischer Scientific da han gikk i første klasse på Ullern. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

Fakta

Mer om Erik og Piotr:

Hylleraas-senteret

Hylleraas-senteret for kvantemolekylære vitenskaper ble etablert i 2017 av Norges forskningsråd for en periode på 10 år. Senteret er et norsk senter for fremragende forskning og deles likt mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Norges arktiske universitet (UiT), med UiO som prosjektansvarlig. Rundt 70 forskere jobber ved Hylleraas-senteret.

Hylleraas-senteret har som mål å forstå, tolke og forutsi ny kjemi, fysikk og biologi gjennom utvikling og bruk av avanserte datasimuleringer.

Finn mer info på nettsiden deres her.

Science fiction og fantasy – genre innen litteratur, gaming, spill og film

Fantasy har en del til felles med science fiction, som også ofte utspiller seg i en oppdiktet og utrolig verden. Science fiction er imidlertid oftere basert på mulig teknologi og vitenskap, eller noe som ligner på dette, og fantasy har oftere elementer av magi. Mange fortellinger har trekk fra begge deler.