Tor Haugen er på utplassering hos Thermo Fisher Scientific, og tar en prøve av munnhulen på seg selv. Fra den skal han identifisere sitt eget arvestoff, DNA. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen

Mord og DNA på timeplanen

Fakta

Thermo Fisher Scientific, Norge

  • Etablert i 1986 som Dynal
  • Nå datterselskap av globalt biotekselskap
  • Holder til på Montebello i Oslo og på Lillestrøm
  • Kunder over hele verden innen diagnostikk og kreftbehandling
  • De amerikanske legemiddelmyndighetene, FDA, godkjente i august i 2017 verdens første genterapi til kreftbehandling, muliggjort av Ugelstadkulene

 

Ugelstadkulene / Dynabeads

  • Utgangspunkt for mange ulike produkter fra Thermo Fisher Scientific
  • Kulene ble utviklet at Professor John Ugelstad i Trondheim på slutten av 1970-tallet
  • De opprinnelige kulene er i mikronstørrelse og av plast. Kulene er magnetiske og brukes til å hente ut ulike biologiske deler av blodprøver og andre prøver som rutinemessig tas i forbindelse med besøk hos legen
  • Selskapet har videreutviklet de opprinnelige kulene. De nye kulene er laget av hydrogel og er porøse. De brukes til sekvensering av gener på en chip til bruk innen diagnostisering

Thermo Fisher Scientific er et globalt selskap som videreutvikler den norske teknologien basert på Ugelstad-kulene. I juni var Einar, Tor, Olav og Philip fra Ullern videregående på utplassering hos bedriften. De fikk bruke kulene til å isolere sitt eget DNA og lære hvordan kulene brukes til å finne mordere, påvise hjerteinfarkt og redde barn med kreft.

«Hva har dere lyst til å gjøre videre med studier da?», spør Marie.

«Realfagsstudier», svarer Einar og Tor.

«Realfagsstudier på NTNU», sier Olav.

«Realfagsstudier og så Luftforsvaret», svarer Philip.

Marie Bosnes har ansvaret for guttene som er på utplassering, og har jobbet mer enn 24 år i Thermo Fisher Scientific sin norske avdeling. Hun gjør forskning og utvikling i det tidligere nonneklosteret på Montebello, rett ved siden av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark og Ullern videregående skole.

I dag har hun og flere kollegaer tatt seg fri i en hektisk hverdag for å ta imot de fire realfagselevene Einar Johannes Rye, Tor Haugen, Olav Bekken og Philip Horn Børge-Ask som snart er ferdige med andre klasse med fagene matte, fysikk, kjemi og biologi.

Selv om elevene har hatt biologi i år så faller det faget ut neste år for alle, til fordel for fordypning i fysikk, kjemi, matte og programmering.

«Det er en god kombinasjon av fag, særlig programmering er kjempelurt å lære seg. Tenk gjerne på å studere bioinformatikk videre, det kommer til å bli veldig ettertraktet kompetanse», sier Marie.

Hun har selv biologiutdannelse og blir kalt Reodor Felgen av kollegaene, siden hun elsker å forske fram nye ting.

NASA, mirakeljenta Emily og «Green River Killer»
Samtidig som Einar, Tor, Olav og Philip er hos Marie på utplassering, så er fire andre elever fra Ullern på utplassering i produksjonslokalene på Lillestrøm, der Thermo Fisher Scientific utvikler og produserer de såkalte Dynabeadsene for verdensmarkedet.

«Dynabeads kalles også Ugelstad-kuler og er en norsk oppfinnelse. Tilbake på 1970-tallet så var målsettingen til NASA å lage helt trillrunde og nøyaktig like «små» kuler i plast i verdensrommets vektløse tilstand. Ingen trodde det ville være mulig å gjøre det samme på jorden. John Ugelstad slo seg ikke til ro med det og gjorde en rekke vanskelige utregninger og klarte å lage disse trillrunde kulene her på jorda», sier Marie.

Philip Horn Børge -Ask kikker på små reagensglass med de berømte Ugelstad-kulene. Kulene sees bare som en brun masse, da de er bitte-små. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen

Og kulene er mye av basisen for den enorme suksessen som Thermo Fisher Scientific har globalt. Selv om de i Norge kun er 200 av totalt over 70.000 ansatte i verden, så er den forskningen- og utviklingen av de gjør i Norge ekstremt viktig for hele selskapet.

«Dynabeadsene brukes i opp mot 5 milliarder diagnostiske tester verden over i året. Det er vi ekstremt stolte av», sier Marie.

De senere årene har bedriften videreutviklet kulene slik at de kan brukes i både celleterapi og genterapi til behandling av kreft. Den første godkjente genterapien i verden som brukes til å behandle blodkreft hos barn, ble bestemt tatt i bruk i Norge i desember 2018. Teknologien baserer seg på Ugelstad-kulene.

Se TV2-innslag her om da det første barnet i verden som fikk denne genterapien, Emily Whitehead, besøkte Thermo Fisher Scientific i mars 2019: «Emily er mirakeljenta som ble frisk takket være norsk forskning».

«Kulene brukes til ekstremt mye, og dere skal få lære litt av det i dag. Enkelt sagt så er kulene en form for fiskestang der det avhenger av hva som er festet på kulene, hvordan de blir brukt», sier Marie og fortsetter:

«Før lunsj skal vi bruke de til DNA-identifisering. Dette er en teknologi som er veldig viktig for å finne for eksempel en mistenkt etter en forbrytelse, akkurat som i TV-serien CSI».

På presentasjonen til elevene viser hun så forsiden av en stor amerikansk avis med et «mugshot» av Gary Ridgway, en amerikansk seriemorder som ble kalt «The Green River Killer». Ridgway har erkjent at han har drept 71 kvinner. I mange år jaktet politiet på ham uten hell, men til slutt gjorde ny teknologi at politiet klarte å fremskaffe fellende DNA-bevis fra de ørsmå mengdene DNA Ridgway hadde avsatt på ofrene.

«DNA-beviset ble etablert ved hjelp av DNA-identifikasjon med Thermofisher sine produkter, men ikke kuler den gangen. Idag ville man ha brukt kuler, og dere skal få lære hvordan på laben i dag», sier Marie.

Morsomt å hente ut DNA

Før vi går inn på laben som ligger nesten vegg i vegg med møterommet vi har sittet på, må vi få på oss vernebriller, labfrakk og plastsokker på skoene.

Og så skal guttene få isolere ut sitt eget DNA – akkurat slik som politiet gjør med mistenkte eller mennesker de ønsker å sjekke ut av en kriminalsak.

Til å gjøre dette får de bistand av Elisabeth Breivold, men gutta gjør forsøket selv.

Elisabeth Breivold (t.v.) og Marie Bosnes (midten) har jobbet lenge i Thermo Fisher Scientific. Tor Haugen følger nøye med når de forklarer hva han og de tre andre skal gjøre på laben. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

Elisabeth er bioingeniør og har vært i selskapet siden 1989. Hun guider gjennom en oppskrift for DNA-identifisering:

Først henter guttene ut celler fra sin egen munnhule, så tilsetter de ulike enzymer og løsninger som åpner opp cellemembranen på cellene fra munnhulen slik at DNA frigjøres i reagensrøret.

Labarbeid innebærer mye pipettering. Her er det Tor som tilsetter nye stoffer i prøven med DNA-et sitt. Foto Elisabeth Kirkeng Andersen.

Deretter tilsetter de Ugelstadkulene som binder seg til DNA-et, for så til slutt å hente ut DNA-et fra prøven og sette det i en «kopieringsmaskin» (PCR) for at det skal kunne studeres ved «gel-elektroforese». Dette en en gelé som viser de enkelte DNA-bitene som utgjør det menneskelige arvestoffet som bånd nedover geléen. Og dette båndmønsteret er helt unikt for hvert menneske i hele verden.

Denne gelen har bare gått halvveis, men allerede nå kan vi skimte de unike båndene som utgjør arvestoffet til hver enkelt av oss. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

«DNA er utrolig stabilt, så vi kan hente det ut fra veldig gamle, døde mennesker og dyr» og kopiere det opp slik at det kan analyseres, forteller Marie.

«Det morsomste vi gjorde var å skille ut DNA-et vårt. Vi fikk gjøre hele forsøket selv, og det var gøy å lære hvordan man gjorde det», sier Philip.

Han og de andre gutta var veldig fornøyd med hele dagen hos Thermo Fisher Scientific.

«Jeg synes utplasseringen var lærerik og interessant. Det var et fint opplegg, og vi fikk gjort mye forskjellig. Det som overrasket meg mest var nok det tette samarbeidet mellom forskerne, det virket som at alle kjente alle», sier Philip etter endt dag.

Etter at guttene hadde skilt ut sitt eget DNA spiste de lunsj og så fikk de lære mer om bruk av Ugelstad-kulene i diagnostikk, celle- og genterapi.