Hopp til innholdet

Elevene fikk ta del i selskapsgjennombrudd

I oktober fikk andreklassingene på Forskerlinja for første gang møte tre av fire mentorer. Den fjerde mentoren hadde gyldig fravær, nemlig et skikkelig gjennombrudd i et selskap som utvikler banebrytende kreftbehandling. Dette fikk elevene lære mer om timer etter at det ble kjent for verden.

Vi kommer snart tilbake til gjennombruddet, først to ord om mentorordningen, og hva det tilfører elevene på Forskerlinja.

Hvert år får trinnene på Forskerlinja oppnevnt en gruppe med mentorer. Mentorene er hentet inn fra medlemmene i Oslo Cancer Cluster, og har erfaring og jobb innen ulike fagområder som er forskningsintensive.

-Mentorordningen er en viktig del av det skolefaglige samarbeidet mellom Ullern videregående skole og Oslo Cancer Cluster. Det gir elevene et unikt innblikk i bakgrunnen og arbeidshverdagen til dyktige forskere og gründere. Hensikten med mentorordningen er å gi elevene inspirasjon og kunnskap fra ekte mennesker om mulighetene etter videregående skole, sier Bente Prestegård.
Bente Prestegård er prosjektleder for det skolefaglige samarbeidet mellom Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole. Foto: Oslo Cancer Cluster.

Prestegård er prosjektleder for det skolefaglige samarbeidet, og jobber tett med Ragni Fet og Monica Flydal Jenstad, som begge er prosjektansvarlige og lærere på Forskerlinja. De har i tillegg bakgrunn som kreftforskere, og sier dette om elevenes utbytte av ordningen:

– Vi som lærere er veldig glade for mentorordningen. Møtene med mentorene, særlig det første, er med på å åpne øynene til elevene for at så lenge man følger interessene sin så vil spennende muligheter dukke opp innen mange ulike felt.

Mentorordningen innebærer:

Bakgården til Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark sydet med god stemning og fremragende forskningsprosjekter da Forskerlinja presenterte egen forskning for mentorene sine. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

Kreftvaksine og tidligere Ullern-elever er nå administrerende direktører

Så, tilbake til andreklassingene og deres møte med mentorene sine, og dette gjennombruddet som forhindret fjerdemann i å møte opp.

Mentorene er:

  • Simone Mester, tidligere elev ved Ullern videregående, utdannet molekylærbiolog og nå administrerende direktør i Authera
  • Cathrine Ro Heuch, også tidligere Ullern-elev, utdannet kjemiker og nå administrerende direktør i Nordic Brain Tech
  • Øyvind Kongstun Arnesen, bakgrunn som allmenlege i Lofoten, kirurg på Oslo universitetssykehus og administrerende direktør i Ultimovacs, nå styreleder i Oslo Cancer Cluster og Hubro Therapeutics
  • Jónas Einarsson, administrerende direktør i Radforsk og styreleder i Ultimovacs

Det var Einarsson i kraft av å være styreleder i Ultimovacs som hadde meldt avbud, og som tidligere leder for selskapet kunne Kongstun Arnesen kjapt sette elevene inn i nyheten:

-Ultimovacs utvikler en universell vaksine og i går ble resultater fra en studie i mennesker lagt fram. Studien viser at vaksinen har effekt i pasienter med en kreft i lungehinnen, som er forårsaket av asbest. Dette skal presenteres på den største europeiske kreftkonferansen i Europa til helgen, noe som er veldig gøy.

Lungekreftoverlege og professor Åslaug Helland er den som har tatt initiativ til Ultimovacs-studien på pasienter med kreft i lungehinnen. Hun la selv fram dataene på en kongress i Madrid. Dette bildet er fra en annen kreftforskningskonferanse i Oslo. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

Elevene hadde en del oppfølgingsspørsmål til dette, og Øyvind forklarte dem om prinsippet med vaksinering, muligheten for å utvikle en kreftvaksine som kan forebygge og forhindre kreft som de jobber med i Hubro Therapeutics.

-Men nå blir det mye meg, nå må dere spørre Simone og Katrine om ting også, utbrøt Øyvind.

Og, elevene lot ikke vente på seg.

Først ut var Piotr som lurte på overgangene mellom videregående skole og universitet – hva lærte dere?

  • Simone: Jeg vurderte å bli lege da jeg gikk på Ullern, mye på grunn av status og kred. Men så valgte jeg å studere molekylærbiologi på Universitetet i Oslo, og en lærdom her er at det er viktig å velge noe du er god på og noe du brenner for når du skal studere, i stedet for det som høres kult ut. For meg var det et veldig viktig mentalt skifte å gå fra å ha fokus på status til noe jeg var god på og brant for.
  • Cathrine: Bioteknologi var spennende på Ullern, så jeg startet på kjemistudiet på NTNU, som var veldig gøy. På studiet ble jeg overrasket over hvor mye vi måtte kunne om studieteknikk, vi hadde mange eksamener og innleveringer i løpet av året. Og apropos hektisk, nå som dere går på videregående har dere mange fag og mye prøver og innleveringer. Jeg husker jeg spurte Karsten som jeg hadde i kjemi på Ullern om hva jeg skulle fokusere på, for de var så mye – og han svarte da norsk og engelsk skriving, det er superviktig og nyttig uansett. Og, det kan jeg skrive under på.
  • Simone: Da jeg var student så måtte jeg ha mange fag, matte, fysikk og kjemi før jeg kunne fordype meg i molekylærbiologi. Mye av dette var vanskelig og jeg ble irritert over at jeg måtte ha fagene, og jeg fikk ikke toppkarakter. Men det var også en god læring: Både at det er greit å ikke være best i alt, og at det er nødvendig med basiskunnskap i mange fag. Det så jeg verdien av senere.

En annen elev lurte på hvordan man skal velge jobb etter studiet?

Elevene i andre klasse på Forskerlinja satt som tente lys under første møtet med mentorene. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.
  • Simone: Da jeg studerte så syntes jeg dette med jobb etter studiet var veldig utfordrende. Da jeg spurte andre, så fikk jeg høre at jeg hadde mange muligheter, noe som egentlig bare gjorde meg frustrert. For min del, så har det vært mange tilfeldigheter på veien som har ført meg hit i dag. Jeg tok master hos en forskningsgruppe på Rikshospitalet, hvor jeg senere fikk jeg tilbud om å ta en doktorgrad. Dette var ikke noe jeg opprinnelig hadde tenkt på, men jeg syns forskning var spennende og ville fortsette. Jeg følte meg dessuten ikke ferdig utviklet med «kun» mastergraden. Under doktorgraden snakket jeg mye med Torleif, som jeg hadde kjent siden studiestart og som også tok doktorgrad i  forskningsgruppen, om hva vi skulle finne på etter studiene. Vi hadde begge lyst til å starte eget selskap, noe som resulterte i at vi senere startet  Authera sammen med våre tidligere veiledere; Jan Terje Andersen og Inger Sandlie. Så oppsummert: Det er mange tilfeldigheter og veien blir til mens man går.
  • Cathrine: Jeg vil si at det kan jo komme mye an på hva industrien har behov for. Da jeg studerte så gikk alle mine medelever til enten oljeselskaper eller hjørnesteinsbedrifter langs kysten som Hydro og Yara. Innen bioteknologi så var mulighetene oppdrettsnæringen og fiskevaksiner. Nå er mine tidligere studiekamerater overalt, og mange er faktisk innen IT.
  • Simone: Jeg må bare legge til noe her angående hva industrien har behov for. Har dere hørt om en biotekbedriftsom heter Nykode?  Veldig mange av de jeg har studert med jobber nå der. Dette er mye basert på tilfeldigheter, da Nykode vokste enormt akkurat i den perioden vi var ferdige på studiet. Og nå er det faktisk slik at mange av biotekbedriftene ikke klarer å finne mennesker med den kompetansen de ser etter, så det er store muligheter for å få seg jobb nå og framover.
  • Øyvind: Ja, jeg må bare slå et slag for tilfeldigheter jeg også. Dere kommer til å utvikle dere ettersom dere kommer inn i et miljø og utvikler kompetanse og får et eget renommé, og så må dere spørre dere selv hva om motiverer dere. Er det penger eller er det å utvikle noe dere har forsket fram selv, eller jobbe med å utvikle andres forskning?