Når drømmen er å bli lege, så er det greit å få et innblikk i hva det innebærer å være lege, før du gyver løs på et studium som går over mange år. Men det er vanligvis ikke mulig å jobbskygge leger, hvis du ikke er medisinstudent allerede.
Truls Ryder er overlege og kirurg på Radiumhospitalet. Han tok tak i denne problemstillingen, og gjennom tre dager, én fagdag som du kan lese om her, og to jobbskyggedager, fikk 16 elever delta på operasjoner, morgenmøter og pasientkonsultasjoner – sammen med de fremste kreftlegene og sykepleierne i landet.
Hannah Fiksdal er én av disse elevene. Og jeg, journalist Elisabeth, skygget henne på hennes første av totalt to dager på Radiumhospitalet. Én dag ingen av oss kommer til å glemme. En dag som etterlot Hannah med et enda sterkere ønske om å bli lege.
«Jeg utrolig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å følge to ulike leger og at Truls Ryder tok initiativet til at elever fra Ullern kunne bli utplassert på Radiumhospitalet. Det gir oss en slags pekepinn på hva vi kan ha interesser for før vi skal velge studier til våren. Etter at jeg har fått en liten smakebit for to ulike retninger innen medisin, tror jeg nok at det er kirurgi og anestesi som jeg syntes var mest spennende.» Hannah, elev.
Tirsdag 7. november
07:15 – Radiumhospitalet, underetasje 2 – korridoren utenfor rom AU 230.
16 forventningsfulle elever; 14 realfagselever som skal jobbskygge leger og to elever som tar helsefag og som skal jobbskygge sykepleier, står ferdig skiftet i sykehushvitt i en korridor, to etasjer under hovedinngangen til Radiumhospitalet.
Truls Ryder står også her, overlege og primus motor for jobbskyggingen. Han leser kjapt opp hvor de enkelte elevene skal, og marsjer avgårde med alle på slep.
Et frampek på hvordan tempoet skal bli i dag.
Oppover går det i fem etasjer og så ned et par etasjer i bakgangene igjen. På veien fordeles elevene på de andre overlegene og professorene som skal skygges på jobb i dag.
Hannah og Tristan blir overlevert til anestesilegene på avdelingen for anestesiologi. Her arbeider ni overleger, en professor i halv stilling og tre leger som går i spesialisering.
7:34
Morgenmøte på avdeling for anestesiologi. Legene og sykepleierne går gjennom hva som skjer denne dagen. Fra venstre ser vi overlege Anne, så Hannah, en sykepleier, Tristan og overlege Hege. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.
Morgenmøtet er allerede i gang da Hannah og Tristan kommer inn. Åtte leger og sykepleier går gjennom pasientene som i dag har behov for bedøvelse eller smertelindring. Noen skal opereres sentralt på huset, noen skal ha bistand på utpostene, som stråleavdelingen.
Det er vanskelig å forstå hva legene og sykepleierne informerer om og diskuterer. Sjargongen er teknisk, faglig og presis. Jeg lurer på hvor mye Hannah og Tristan får med seg? Men det skinner igjennom at dagen er tettpakket, og at mange av pasientene er rammet av alvorlig kreftsykdom. Noen er unge, og noen har tilbakefall. Til tross for det tunge temaet, så er tonen lys og vennlig. Det skal den være resten av dagen.
08:00
Tristan og Hannah hilser på sine mentorer for dagen. Tristan skal bli med overlege Hege på en komplisert operasjon som kanskje varer i over ti timer. Pasienten som skal opereres har kreft som innebærer at kirurgene må inn i skjelettet, blant annet.
Hannah skal være med overlege Anne. Anne skal innom flere operasjoner i dag, og Hannah og jeg skal få være med henne og se hvordan hun jobber. Den første pasienten Anne skal inn til skal ha epidural, og så legges i full narkose. Dette er også en komplisert operasjon.
Både Anne og Hege forbereder oss på at det kan være sterke inntrykk, og at det er naturlig å bli uvel. De deler begge historier om seg selv og medisinstudenter som har besvimt både under og etter et besøk på operasjonsstuen.
«Si fra om dere blir uvel», er mantraet, «da hjelper vi dere.» Jeg tenker tilbake på utallige vakter på sykehjem ved siden av studiene opp gjennom, og håper det har gitt meg en ballast. Men hva med 18- og 19 åringene som ønsker å ha yrkeslivet sitt her?
8:07
Anne gir oss grønt sykehustøy og en lilla hette. Vi skifter inne på kontoret hennes, mens hun forklarer at hennes jobb kan sammenlignes med en pilot som skal føre et fly. Det er masse å gjøre i forbindelse med starten av en operasjon til pasienten er i narkose, og så er det roligere med observasjon av pasienten, som gjerne gjøres av kollegaer, og så er det tilbake med fullt fokus når pasienten våkner opp.
Vi skifter raskt.
8:10
Hannah har skiftet og er klar for å gå inn på operasjonsstue 4, og sin første operasjon. Foto Elisabeth Kirkeng Andersen.
Operasjonene på Radiumhospitalet starter tidlig, og pasienten kommer inn samtidig som oss på operasjonsstuen. Anne forklarer hvem Hannah og jeg er og hvorfor vi er her. I tillegg til pasienten er det fem andre som jobber her allerede.
Anne spøker og prater med pasienten. Hun har møtt vedkommende flere ganger. Hun forklarer at hun først skal sette en lokalbedøvelse i ryggen, så skal hun sette en epidural, en form for smertelindring som også settes i ryggen. Etter det skal pasienten få en kanyle inn i blodåren på den ene underarmen. Når pasienten er helt bedøvet og sover, skal Anne sette et kateter i halsen. Her skal pasienten få narkose, smertelindring, salter og annet som kroppen trenger gjennom en operasjon.
Anne involverer Hannah i arbeidet og forklarer henne hva hun gjør mens hun arbeider, samtidig som hun forklarer pasienten hva hun gjør.
«Det var også veldig fint å se hvor omsorgsfulle legene og sykepleierne var og hvordan de beroliget pasientene før operasjonen. De var veldig flinke til å skape en fin atmosfære slik at pasientene skulle føle seg trygge med tanke på alvorligheten i situasjonen.» Hannah, elev.
08:41
Operasjonsstue 4 er stor, lys og den ene langveggen er vindusflater ut mot Mærradalsbekken og skogen rundt. Elven og gåstien slynger seg ved siden av hverandre. Men i dag er det å vidt vi skimter dette utenfor, det er tåkete og mørkt der ute.
Anne følger med på puls og hjertemonitor som pasienten er koblet til, mens operasjonssykepleieren gjør klar instrumentene som kirurgene kan få bruk for i løpet av operasjonen.
Det er like før pasienten skal få full narkose. Anne og kollegaene legger først inn en kanyle i en pulsåre i underarmen/hånden, samt et kateter i et blodkar på halsen. Anne er rolig og snakker med både pasienten og med Hannah nå også. Forklarer pasienten at hun snart skal få sove. Forklarer Hannah hva hun gjør. Forklarer hvordan man kan se forskjell på en vene som fører blod tilbake til hjertet: «Det er mørkt i fargen og pumper tregere» og en arterie som fører blod fra hjertet: «Det er lyst, mettet, med oksygen, og har kraft. Om jeg hadde stukket hull på en arterie, så hadde blodet stått rett ut i rommet.»
Til tross for at det til tider er mange mennesker i arbeid inne på operasjonsstuen, så er det en rolig og hyggelig stemning.
Hanna følger nøye med på Anne og stiller spørsmål underveis. Anne er tydelig imponert over eleven: «Hannah, du er supertøff».
9:10
Pasienten er bedøvet, og klar for operasjon. Anne sitt ansvar nå er, i samarbeid med kollegaer, og passe på at pasienten har det bra gjennom hele operasjonen.
9:40
Pasienten er i gode hender inne på operasjonsstuen, og Anne går inn på postoperativen. Her skal alle pasientene trilles inn etter operasjon for å komme seg litt til hektene. Her blir pasientene overvåket nøye. Mange komplikasjoner kan oppstå etter en operasjon, som blødning, pustevansker, blodtrykksfall, smerte og kvalme.
Anne skal sette opp en smertepumpe for pasienten. Dette er en pumpe med morfin som Anne programmer slik at pasienten selv kan regulere hvor mye smertelindring vedkommende trenger og ønsker å ta i dagene etter operasjonen. Mens hun programmerer den, så får vi låne pauserommet til de ansatte. «Drikk saft med sukker», oppfordrer hun. Vi gjør det, og snakker litt om hva vi har sett og opplevd så langt. Hannah er gledelig overrasket over at hun har fått være med inn på operasjonssalen allerede, og hvor åpne og imøtekommende alle er.
«Vi hadde litt om anestesi i går på fagdagen, så jeg skjønner hva som skjer,» sier Hannah, og forteller videre om ønsket sitt om å bli lege.
Anne tar seg til til å prate med Hannah mellom slagene. Her forteller hun om sin studietid. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen
Anne kommer tilbake og tar seg tid til å snakke med Hannah om både medisinstudiene og arbeidet som anestesilege på Haukeland universitetssykehus gjennom mange år. Hun har vært ansatt på Radiumhospitalet én måned, og mye er fremdeles ukjent her.
10:01
Vi går inn igjen på operasjonsstuen. Nå er det plutselig mange her, og flere kirurger med ulik spesialisering diskuterer seg i mellom den forestående operasjonen. Den er kompleks, og krever samarbeid.
Etter en del tids konferering så legger kirurgene en plan. Flere av elevene fra Ullern som er på jobbskygging kommer innom sammen med en gastrokirurg. Én av kirurgene tar seg tid til å forklare både Hannah og de andre hva som er planen.
10:20
En operasjonssykepleier går gjennom en sjekkliste med både lege, kirurg og anestesilege Anne. Alt er i orden, og operasjonen kan begynne. Anne bruker alle sanser for å kontrollere at alt er bra med pasienten fremdeles.
To kirurger samarbeider om operasjonen. Hannah står bak dem og ser på. De snakker om litt løst og fast mens de jobber, blant annet musikalen «Book of Mormons». Det er forventet at selve operasjonen skal ta fem timer. Etter en del tids arbeid og samtale dem i mellom så ber de om å få tilkalt enda en kirurg. De trenger en såkalt «second opinion», det vil si en vurdering fra én kirurg til.
Nå er det plutselig mange i operasjonsstuen, og flere kirurger med ulik spesialisering snakker seg i mellom. Truls kommer inn med et par av elevene som skygger ham. Truls konferer med kollegaene, og en av kirurgene forklarer oss at de nå er usikre på hva som er det beste å gjøre. Da kirurgene gikk inn i pasienten så fant de ut at det de antok fra utsiden ikke stemte. De må tenke nytt, og legge en ny plan for operasjonen.
Anne formidler at det som skjer nå er høyst uvanlig. Det er sjelden så mange kirurger er involvert i en operasjon, og det er sjelden de bruker så lang tid på å drøfte hva de skal gjøre. Hun foreslår at vi tar en matpause enn så lenge. Det vil si, hun må jobbe, både med flere av dagens pasienter og planlegge morgendagens, men vi bør få i oss litt mat synes hun.
«Noe som også overrasket meg var hvor villige legene var til å vise og fortelle hva de gjorde og hvorfor. Under særlig den første dagen lærte jeg mye som jeg håper jeg kan ta med meg videre i studiene. Under operasjonene var det også veldig tydelig at det er utrolig viktig med et godt samarbeid for å få det best mulige resultatet for pasientene. Alt fra hvordan overlegene diskuterte for å finne beste fremgangsmåte under den første operasjonen, til hvordan de to kirurgene samarbeidet under andre operasjon uten å trenge å kommunisere særlig mye.» Hannah, elev.
11:07 Pauserom
I og med at vi har på oss grønt operasjonsstøy, så får vi knekkebrød og ost på et av pauserommene. Hvis ikke hadde vi måttet skifte, gå ut og spise, og skifte tilbake. Vi drikker også mer saft. Med sukker. Flere av elevene kommer til for en etterlengtet pause. Fire intense timer har flydd forbi. To av elevene har besvimt, og kommet til seg selv igjen.
Også Ander Bayer fra kommunikasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus slår seg ned.Han lager video om jobbskyggingen.
Den kan du se her:
11:36 Operasjonsstue 2
Anne henter oss. Hannah skal få være med inn på en ny operasjon. Anne skal legge en ny pasient i narkose. Igjen forklarer Anne hvem vi er til pasient og operasjonssykepleiere. Vedkommende skal også få epidural i ryggen, og Anne veksler igjen mellom å snakke lavt og beroligende og forklarende til både pasient og Hannah. 14 minutter etter at vi kom inn i operasjonsstuen er pasienten bedøvet. To anestesisykepleiere avlaster Anne med å overvåke pasienten. Operasjonssykepleierne vasker vedkommende på buken der kirurgene skal gå inn og fjerne kreftsvulster.
12:15 Operasjonsstue 4
Anne må tilbake til den første pasienten på operasjonsstue 4. Her er tre kirurger igang med operasjonen nå. De har besluttet hva de skal gjøre.
12:23 Pause
Viktig med saft med sukker i pausene på et sykehus. Hannah tar en pust i bakken og fordøyer inntrykkene så langt. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.
Vi får ta en pause med saft med sukker igjen, mens Anne ordner med smertepumpen til den andre pasienten.
12:32
Operasjonen på den andre pasienten er i gang. To kirurger står ansikt til ansikt og operer sammen. Anne henter en skammel slik at Hannah kan stå ved hodet til pasienten og se på kirurgene arbeide inne i pasienten. De har lagt et snitt i buken som holdes åpent med et stort verktøy. Det lukter litt når kirurgene bruker en elektrisk kniv for å snitte i vev og brenne av små blodårer. Kreften som skal fjernes ligger rundt venen og arterien, blodårene som går til og fra hjertet og beina. Kirurgene viser Hannah hvor de må være forsiktige. Så er kreften fjernet og de syr kjapt de ulike vevslagene sammen, før huden stiftes. Operasjonssykepleierne teller rutinemessig over utstyret. Operasjonen er over på 40 minutter.
«Dagen i operasjonssalen var minst like spennende som jeg hadde sett for meg! Jeg hadde aldri trodd at vi fikk komme så tett innpå pasientene og virkelig få et ordentlig innblikk i hvordan en operasjon foregår, og også hvordan pasientene blir lagt i narkose.» Hannah, elev.
13:35
Anne kommer inn igjen og forsikrer seg om at alt er bra med både pasienten og Hannah. Anne og hennes kollegaer på anestesi vekker pasienten. Det som er cruxet nå er at pasienten skal begynne å puste igjen. Det går fint.
13:40
Vi følger med pasienten som trilles inn på postoperativen. Her skal vedkommende være noen timer. Anne sitt arbeid med denne pasienten er over. Vi følger henne inn på kontoret hennes igjen for å skifte av oss det grønne, sterile tøyet. Anne sier til Hannah at hun må forvente å slokne tidlig i kveld etter en lang og intens dag. Selv har hun vakt til halv fire. Da tar noen andre anestesileger over ansvaret for kvelden. I gangen takker Hannah Anne for alt hun har lært henne og omsorgen gjennom dagen.
14:00
I det vi slår følge ut av hovedinngangen til Radiumhospitalet, snakker vi om at vi lurer på hvordan det går med den første pasienten som vi fikk se bli operert inne på operasjonsstuen. Og Hannah forteller at hun gleder seg til en ny dag med jobbskygging i morgen.
Epilog
Evalueringen etter fagdagen og jobbskyggingen var kjempegod. Både elever og lærere var veldig fornøyde, og det er allerede bestemt at dette skal bli et årlig tilbud for elever ved Ullern videregående skole som vurderer å studere medisin.
«Sist vil jeg si at det var veldig inspirerende å se hvor engasjerte Anne og Anna (Anna Winge- Main som Hannah jobbskygget dag to) var for arbeidet sitt og hvor mye de elsket det de drev med. Det var veldig tydelig at de virkelig brenner for å hjelpe pasientene sine. Som Anne sa, kan studiene være veldig harde og vanskelige, men når man først starter å jobbe som lege er det ingen som angrer.» Hannah, elev.
Kriterier for å bli med på jobbskygging:
Elever i tredjeklasse ved Ullern videregående skole som tar realfag og vurderer å studere medisin, ble valgt ut til å delta på jobbskygging på bakgrunn av motivasjonssøknad og karakterer. 14 elever ble valgt ut og deltok på to jobbskyggedager av leger.
Samtidig fikk helsefagarbeiderne det samme tilbudet om å jobbskygge sykepleiere, hvorav fire elever ble valgt ut.
Alle elevene som tar realfag og helsefag på tredje trinn fikk mulighet til å delta på fagdag. Denne dagen var lagt opp med forelesninger innen ulike medisinske fagområder, samt et møte med en kreftpasient, som fortalte hvordan det er å motta behandling.
Nær 100 elever deltok på dette.