"Sånn ser det ut når Tia (t.v) og Henrik på Forskerlinja får hjemmeskoleundervisning av Monica ." Foto: Monica Flydal Jenstad.

Hjemmeskole på Forskerlinja

Forskerlinja er et tilbud til videregående elever som ønsker fordypning i realfag, og baserer seg på mye praktisk arbeid i kombinasjon med tung teori. Så, hvordan er det å ha hjemmeskole med digital undervisning i biologi når du skulle vært på utplassering på en forskningslab eller gjort eksperimenter på skolen? Vi tok en prat med Tia og Henrik og læreren deres Monica.

 

Fakta

Intervjuene og denne artikkelen ble skrevet før regjeringen 7. mai kom med den gledelige meldingen om at alle elever skal tilbake på skolen i løpet av uke 20.

Siden Ullern videregående skole huser nær 1000 elever, så vil de starte puljevis for å ivareta smittevernhensyn. Forskerlinja vil ha første skoledag onsdag 13. mai., og det blir en pangstart forteller Monica:

-Elevene skal skal den dagen ha foredrag med en astrofysiker. Det skulle være digitalt, men nå blir det kanskje i klasserommet til og med, så det blir stas. Både Moncia og elevene gleder seg veldig til å vende tilbake til skolen fysisk.

Henrik og Tia hadde begge håpet å starte på skolen igjen i løpet av mai måned, og får nå ønsket sitt oppfylt.

–Jeg synes det funker, det er effektivt, lærerne våre lager bra opplegg og vi lærer nytt stoff, sier Henrik Corneliussen som går i første klasse på Forskerlinja.

 

–Jeg synes det går overraskende bra i mange fag, men det er vanskelig å holde motivasjonen oppe og fokuset på fagene når vi gjør så mye selv. Matte er litt vanskeligere nå, og biologi er også krevende, sier Tia Morigaki Sauthon, som går i samme klasse som Henrik.

 

Monica Flydal Jenstad og Ragni Fet er realfagslærere som begge har bakgrunn som kreftforskere. I dag har de hovedansvaret for den nye Forskerlinja ved Ullern videregående skole, og underviser de 32 elevene i 10 timer biologi og naturfag i uken.

Nær sagt over natta måtte lærerne i mars på grunn av koronapandemien, gå fra fysisk undervisning i klasserom med alt tilgjengelig laboratorieutstyr der de kunne gjøre eksperimenter for å eksemplifisere ulike temaer, til å ringe opp hele klassen på videkommunikasjonstjenesten Teams og undervise dem ved hjelp av power point og gruppeoppgaver.

– Ullern videregående følger den ordinære timeplanen på hjemmeskolen også. Så når det er time så sjekker alle inn på vårt Teamsrom og sier hei. Så gjennomfører jeg eller Ragni som oftest undervisningen som en forelesning, og så gjør elevene oppgaver i et program som heter «OneNote». Da kan vi lærere følge med på at de gjør oppgavene og hjelpe dem om de står fast eller lurer på noe, sier Monica.

Hun forteller at lærerhverdagen har blitt mer hektisk og intens med digitalundervisning og at de er mer tilgjengelig på mange måter nå, via både sms og chat i Teams.

 

Det praktiske er et savn

Selv om både Henrik og Tia stort sett er fornøyd med den digitale hjemmeundervisningen, så er det et par ting de savner stort i koronahverdagen.

–Jeg savner veldig det praktiske skolearbeidet, og det får vi nesten ikke gjort siden vi stort sett ikke har tilgang til det vi trenger til eksperimenter hjemme. I tillegg så har vi gått glipp av mange utplasseringer, og det er dumt. Jeg har heldigvis allerede deltatt på en utplassering, men det er kjedelig for dem som ikke har fått muligheten, sier Henrik.

 

Henrik, nummer to fra venstre er en av de heldige på Forskerlinja som allerede har deltatt på utplassering. De andre elevene på bildet er Peder, Isha og Christopher. Utplasseringen var hos forskningsgruppen for avansert kreftterapi i februar. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

 

 – Det er veldig trist at vi har mistet så mye praktisk arbeid, det var derfor jeg startet på forskerlinja. Vi har heldigvis gjort et par forsøk hjemme. Vi har blant annet laget våre egne solfangere og lært å måle lysstyrke i lux som vi har brukt til å forstå hvordan man kan lese av avstand til stjerner fra jorda, sier Tia.

 

Monica deler elevenes savn.

–Elevenes var midt i et selvstendig forskerprosjekt da skolen stengte. Noen hadde forsøk hjemme med planter som de kunne følge opp, mens andre var avhengige av å gjennomføre prosjektet på skolen. Meningen har hele tiden vært at de skal presentere resultatene av forskningen sin som en poster, som er en presentasjonsform forskere bruker for å vise data og funn fra forskningen sin uavhengig av tema, men det har vi måttet sette på vent. Forhåpentligvis kan vi gjennomføre det i juni med mentorene deres til stede, sier Monica.

Og denne posterpresentasjonen er ikke det eneste elevene går glipp av. Hele fire utplasseringer hos forskergrupper ved Oslo universitetssykehus og bedriften Thermo Fisher og tre pensumrelevante foredrag med forskere, skulle vært gjennomført i perioden de nå har hatt hjemmeskole.

 

–På mange måter har elevene mistet mye av identiteten til en forskerklasse i denne perioden, siden det er så vanskelig å gjennomføre det praktiske, både i den vanlige undervisningen på skolen og i form av utplasseringer. Det blir en mye kjedeligere skolehverdag rett og slett, sier Monica.

 

Koronapandemien i seg selv kan imidlertid brukes i undervisningen, både i matte for å lære om eksponentiell vekst og i biologi for å lære om virus.

 

Gleder seg til å gå på skolen og se vennene

Tia og Henrik savner stort å være fysisk på skolen sammen med resten av elevene i Forskerlinja og andre venner, både på Ullern  og utenom skolen.

 

–Jeg gleder meg til å møte venner igjen når det er mulig, jeg ser ikke så mange venner nå. I tillegg gleder jeg meg til å komme i gang med det praktiske arbeidet på skolen med forsøk i naturfag og biologi. Det er kjempegøy og lærerne er så flinke til å legge til rette for interessante forsøk og utplasseringer i samarbeid med Oslo Cancer Cluster, sier Henrik.

 

Tia savner også vennene sine stort.

–Jeg tror kanskje det jeg gleder meg mest til er å komme inn i vanlig rutine igjen, reise på skolen og være med venner. Jeg snakker med venninner på Teams og har en venninne jeg er mye sammen men, men jeg savner å være mange sammen, sier Tia.

Hun synes også læringen er mer utfordrende hjemmefra.

– Det er lettere å spørre om hjelp på skolen. Det er mye vanskeligere å få en verbal forklaring uten å bli vist hvordan det henger sammen av læreren, så jeg sitter heller lenge selv for å finne ut av noe enn å spørre, sier Tia.

Og elevene er sterkt savnet av lærerne sine.

– Jeg savner dem alle sammen og spesielt kontakten med elevene i en klasseromsetting og en til en. Det er så mye morsommmere og bedre å følge opp elevene direkte, særlig når de synes faget eller temaet vi holder på med er tungt, sier Monica.

Tia er likevel bevisst på at selv om koronapandemien er inngripende, så er det ikke bare mørkt.

 

–Jeg synes det virker som alle har gjort det beste ut fra situasjonen, det kunne gått mye verre og vært mye verre. På mange måter tenker jeg dette er en nyttig erfaring, og på en eller annen måte kommer det noe godt ut av dette, sier Tia

 

 


Oversikt over utsatte eller avlyste tilbud til elevene:

  • Postersesjon om egne forskningsprosjekter med mentorene
  • Foredrag om nyfødtscreening med Janne Strand, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus
  • Foredrag om strukturbiologi og drugdesign med Bjørn Dalhus, Oslo universitetssykehus
  • Foredrag om organisering av forskning med Barbra Noodt, avdelingsleder Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus
  • Utplassering hos Thermo Fisher
  • Utplassering på Molekylær cellebiologi i Harald Stenmark sin gruppe ved Institutt for Kreftforskning, Oslo universitetssykehus
  • Utplassering på Kjernefasilitet for Flowcytometri – Enhet for blodcelleforskning hos Hans Christian Aas ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
  • Utplassering hos Bjørn Dalhus ved Oslo universitetssykehus i strukturbiologi