Hopp til innholdet

Fra Ullern til Mars

Moina Medbøe Tamuly var russ ved Ullern videregående skole i 2014. Før jul 2019 kom han tilbake til Ullern for å fortelle dagens elever om det spennende livet etter videregående skole.

Siden Moina Medbøe Tamuly (24) gikk ut av skoleporten for siste gang på Ullern videregående skole i juni 2014, har han rukket å være to år i militæret, jobbet i Trondheim, Oslo, Beijing, Shanghai, Amsterdam, Las Vegas, Brasil og Arktis.

I tillegg har et eventyrlystent sinn, i kombinasjon med et brennende engasjement for teknologi, gjort at han har startet firmaet «NTENTION» med sin venn Magnus Arveng.

Magnus fikk ideen om en hanske som kunne styre droner, som han og Moina, sammen med sitt kompetente team, har brakt til live. De banebrytende hanskene kan forenkle styringen av alt fra droner, til VR-interaksjon, musikk og robotarmer. Visjonen har vært å utvikle teknologi som en naturlig og sømløs forlengelse av mennesket, i motsetning til å være et eksternt verktøy.

Dette har vekket interesse hos grunnlegger av Mars-Institute, Doktor Pascal Lee, som samarbeider tett med NASA om både måneferder og utforskning av Mars. Den eventyrlige ferden tok Moina videre til Devon Island, en MARS-liknende ubebodd øy i Arktis, sammen med kollega Sondre Tagestad i NTENTION. Under oppholdet testet de bruken av hansken som interaksjonsverktøy i konsept-romdrakter.

Les mer om dette i artikkelen «Norsk astronaut-hanske kan bli med til månen og Mars» på forskning.no.

NTENTIONs samarbeidspartnere i Mars Institute/SETI institute omtaler ifølge denne artikkelen «smarthansken som banebrytende for fremtidig menneskelig utforskning av månen og Mars – og eventuelt andre planeter».

Rett før jul 2019 er Moina tilbake på sin gamle videregående skole, Ullern, for å fortelle dagens elever hva livet etter videregående kan inneholde. 

 

Ingen åttefelts motorvei

Veien til Devon Island og samarbeid med astronauter har ikke vært en snorrett, åttefelts motorvei uten svinger, opp- og nedturer, forteller Moina elevene.

De har tatt med seg matpakken inn i Kaare Norum auditorium for å høre hva den tidligere Ullern-eleven har å si om livet etter videregående.

Moina Medbøe Tamuly er tilbake på gamle trakter, og forteller dagens Ullern-elever om livet etter videregående. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen

På Ullern studerte Moina fysikk og faget historie og filosofi, samt kjemi.

«Jeg var ikke så god i fysikk. Det var et skikkelig krevende fag syntes jeg, men veldig spennende.», sier Moina.

I tredje klasse var han på utplassering på medisinsk fysikk som del av det skolefaglige samarbeidet mellom Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole.

«Da jeg var ferdig på videregående var jeg skikkelig lei skolen. Så måtte jeg i forsvaret, noe jeg ikke akkurat var entusiastisk for i begynnelsen. Jeg var umoden og lagde litt rabalder, men så endte jeg opp med å trives så godt at jeg ble der i to år og kom inn på Sjøkrigsskolen, som jeg fortsatt dagdrømmer om at hadde vært en spennende reise», forteller Moina.

Etter forsvaret gikk turen til NTNU og toppstudiet Industriell økonomi og teknologiledelse. I et engasjert og yrende studentmiljø på NTNU traff Moina sin partner og venn i Magnus Arveng, og Ntention så dagens lys.

Moina forteller at han som elev trivdes godt på Ullern med både fagene, elevene, lærerne og arbeid i elevrådet. Den første perioden på NTNU ble et sjokk etter en fin tid på videregående og forsvaret.

«Da jeg flyttet til Trondheim for å studere på NTNU ble det kaotisk. Jeg gikk rett i veggen og ble deppa. Overgangen fra å jobbe i forsvaret med gode kollegaer og masse ansvar til å studere og jobbe akademisk var stor. Selskapet ble redningen. Det var magisk å komme tilbake i en setting der man samarbeider tett om å nå resultater sammen, og å leve på en måte hvor man kan se følger av arbeidet man legger ned her og nå», sier Moina.

Han mener også at dette er en virkelighet han tror at mange kan kjenne seg igjen i, og at det er viktig å være kjent med at ting ofte ikke går som planlagt, uansett hvor dyktig man måtte være.

Selskapet studentene grunnla sammen teller i dag 13 ansatte i ulike roller og funksjoner.

Doktor Pascal Lee, direktør for forskningsstasjonen på Devon Island og romforsker ved Mars Institute prøver ut hansken til Ntention. (Foto: Haughton-Mars Project)

 

Reisen er like viktig som målet

«Jeg er ikke her for å snakke om hva jeg har oppnådd, men om livet og reisen hit», sier Moina til Ullern-elevene.

Etter å ha illustrert dronehansken til engasjerte elever ved bruk av slides og video, åpner han for spørsmål fra salen. Spørsmålene lar ikke vente på seg, og mange lurer på hvordan i all verden NTENTION kom i kontakt med forskere som samarbeider med NASA?

«Det var veldig tilfeldig. Vi møtte Doktor Pascal Lee på en messe arrangert av Energy Valley. Vi kjente dem som arrangerte, og fikk en stand gratis. Hansken vi har utviklet bruker vi innenfor musikk og kunst også. DJ-er kan bruke den til å spille sett og kombinere dette med videoinstallasjoner, så sammen med artist-duoen «Broslo» hadde vi laget en annerledes stand med spennende kunstverk og videoklipp, og her kom vi i prat med Lee», forteller Moina.

Etter dette utviklet det seg et vennskap mellom Lee og Moina og de andre i NTENTION. Han ønsket videre å legge vekt på at man ofte møter vennligsinnede profesjonelle om man tør å ta kontakt med dem, noe som er en av de viktigste lærdommene fra hans reise så langt.

«Vår løsning passet godt med hans visjoner og behov for utforskning på Mars, så da begynte vi å jobbe sammen», sier Moina.

Lunsjpausen for elevene på Ullern går mot slutten, og Moina går inn for landing.

Devon Island hvor Ntention og Moina testet ut dronehansken for Mars Institute. Foto: Moina Medbøe Tamuly.

Tiden vil vise om dronehansken han har vært med å utvikle en dag kan være en del av bekledningen og utstyret til en astronaut som lander på månen og Mars.

«Verden blir mer kompleks og vanskelig når dere slutter på Ullern, men desto mer spennende. De siste årene har mitt liv vært litt kaos. Det har handlet om å lande avtaler og reise verden rundt for å oppsøke muligheter uten en fast rytme. Jeg lærte til slutt at alle mennesker trenger å ha litt orden og å være en del av flokken for å trives. På den andre siden sitter jeg igjen med noe sjeldent. Intellektet er tilfredsstilt, jeg kjenner på sann inspirasjon og er ydmyk over å få være med på en reise der vi kjemper for å være en del av spydspissen av teknologisk utvikling», sier Moina.