På storscenen i auditoriet rullet en film om hvordan samarbeidet gir elevene reell arbeidslivserfaring, og har ført til at 539 elever har vært på utplasseringer i tilsluttede bedrifter og sykehus.
Blant publikum satt både lærere og mentorer, noen av dem var ansikter bak tallene: 10 206 elever, lærere og medlemmer av klyngen har deltatt i aktiviteter knyttet til skolesamarbeidet de siste 15 årene.
Et unikt innblikk
– Elevene får et unikt innblikk i yrkeslivet, det yrkeslivet som skolen skal forberede dem på, sa Julie Remen Midtgarden, byråd for utdanning, Oslo kommune, da hun åpnet festlighetene 15 september.
Hun la til at det var spennende å tenke på at Osloskolen kunne bidra til å finne løsninger som kom til nytte for kreftpasienter i framtida.
Framtidas karrieremulighet
Maren Sofie Faldalen Guttormsen er kreftforsker ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus, og tidligere Ullern-elev. Hun fortalte om hvordan hun opplevde skolesamarbeidet som elev.
– Jeg fikk delta på et prosjekt i Thermo Fisher Scientific der de hadde lagt opp et mysterium vi skulle løse, ved å bruke metoder som de brukte på deres lab. Og så fikk jeg være ved Norsk Syklotronsenter ved Rikshospitalet og produsere de radioaktive substansene de bruker på sykehuset til PET-skanning, sa Guttormsen, og fortalte hvordan en slik utplassering åpnet interessefeltet hennes.
– Jeg hadde en interesse for biologi og tok realfag på skolen, og det var veldig spennende å få gjøre mer i praksis og få se hvordan man faktisk bruker det i arbeidslivet, fortalte hun fra scenen.
Det var ikke gitt at hun skulle bli kreftforsker.
– Jeg hadde ingen karriereplaner på videregående, og det er vanskelig å vite hva slags stillinger som finnes der ute når en går på skolen, så utplassering ene ga meg et godt innblikk i hva som er mulig, også stillinger jeg ikke ante at fantes der ute.
Hvorfor et skolefaglig samarbeid?
Eileen Holm Klaveness, assisterende rektor ved Ullern videregående skole, og Ketil Widerberg, daglig leder ved Oslo Cancer Cluster hadde en samtale om hva det skolefaglige samarbeidet betyr for dem.
– Det kan være vanskelig for elevene å se hvorfor det er nyttig med realfag. Dette programmet viser dem det. Tilpassing for sterke elever, for dem som kjeder seg og har et stort læringspotensial, er selvsagt også viktig, sa Klaveness.
– Litt av formålet er også å trigge en nysgjerrighet, for dem som endrer framtiden er ikke dem som nødvendigvis er flinke til å ticke bokser. Målet er å endre noe, få til noe, og det føler jeg at vi har klart med skolesamarbeidet, sa Widerberg.
– Elevene får også oppleve at verden er tverrfaglig, og alt har ikke et fasitsvar, sa Klaveness.
Widerberg hadde et annet poeng han ønsket å få fram:
– Dette samarbeidet styrker også fremtidig helsenæring i Norge. Elevene ser hva forskerne og gründerne holder på med. Den næringsskapende biten er også viktig, sa Widerberg.
Også en mulighet for forskere
– Dette er en god måte for våre forskere å få bryte ned stammespråk og snakke med elevene på samme måte som de må snakke til investorer og andre som ikke er forskere, sier Martin Borud, som tar imot elever som er på utplassering ved Thermo Fisher Scientific.
– Du får også en refleksjon på egen prosess som er veldig forskjellig fra det du får av andre forskere, sa kreftforsker Athanasios Kourmoutis fra Oslo Universitetssykehus.
