Mentormøte for førsteklassingene

Førsteklassingene på Forskerlinja på Ullern videregående skole får fire mentorer som skal følge dem opp. Første møtet var spennende for både dem og mentorene.

 

Ragni Fet er lærer og ansvarlig for Forskerlinja sammen med Monica Flydal Jenstad. Fet introduserte mentorene og ba dem fortelle litt kort om seg selv til elevene.

Dette første møtet er ment som en bli-kjent runde, der særlig elevene skal lære mentorene å kjenne. Utover i skoleåret skal de få besøke dem der de jobber.

De fire mentorene er henholdsvis Simone Mester, tidligere Ullern-elev og kreftforsker, Jónas Einarsson, administrerende direktør i Radforsk Investeringsstiftelse og initiativtager til Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, Bjørn Klem, administrerende direktør i oppstartsselskapet AdjuTec Pharma og Pernille Bronken Eidesen, biolog med 14 års bakgrunn fra forskning på Svalbard. Hun jobber nå ved skolelaboratoriet ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Les mer om mentorene på Forskerlinja her.

Etter en kort introduksjon var det klart for spørsmål fra elevene, som hadde gjort grundig «research» på mentorene før møtet:

PS! Pernille var litt forsinket i snøslapset, derfor er det ikke svar fra henne i starten.

 

Mentorene samlet å scenen: Simone, Jónas, Pernille og Bjørn.
Mentorene samlet på scenen: Simone, Jónas, Pernille og Bjørn.

Hvordan ser arbeidsdagen ut?

  • Simone: Jeg er på laboratoriet, analyserer data på kontoret, skriver artikler, tar kurs og reiser på konferanser. Det er mye forskjellig og mye gøy.
  • Jónas: Mye styremøter og strategiarbeid, samt planlegger nytt byggetrinn av Innovasjonsparken. Jeg vet aldri hvordan dagen blir: Fint med Teams – går i ett fra morgen til kveld. Jeg har aldri fri, men liker det sånn.
  • Bjørn: Morsomt og variert. Nå leser jeg meg opp på antibiotika og antibiotika- resistens. I selskapet er vi kun tre mennesker som skal gjøre mye forskjellig. Nå skriver jeg på søknader. Det er spennende å sitte her i bygget og drodle med andre og veldig sosialt.

Simone – du har mastergrad i molekylærbiologi, hvilken fag innebærer det?

  • Simone: Først leste jeg matte, kjemi og cellebiologi. I starten på masteren spesialiserte jeg meg på cellenivå, DNA og kommunikasjon mellom cellene og immunsystemet.

Visste dere hva dere ville jobbe som da dere gikk på videregående?

  • Simone: Nei, men valgte realfag da jeg var god på det og likte det. Vurderte lege, men fant ut at jeg ikke er opptatt av pasientkontakt, så slo det fra meg.
  • Jónas: Jeg hadde ikke peiling, så det er tilfeldig at jeg havnet her. Jeg var ikke fokusert nok på skolen og hadde ikke gode karakter. Jeg er islandsk statsborger så kunne lese medisin på Island. Jobbet som allmennlege i mange år før jeg flyttet til Oslo. Startet i Radiumhospitalets forskningsstiftelse for å jobbe der på prosjekt i 6 måneder, men det var så gøy at jeg er her fortsatt.
  • Pernille: Jeg vet enda ikke helt hva jeg skal bli jeg. Jeg valgte samfunnsfag og engelsk, men faren min syntes det var rart, så tok fysikk og skulle bli siv.ing, men kom ikke inn. Da ble det biologi og jeg har gått løs på det som har vært gøy. Jeg er nysgjerrig og liker å løse problemer, det har vært drivkraften og det kan man finne innen mange fagfelt.
  • Bjørn: Gikk på Valler videregående skole på en naturfaglig linje, så jeg visste tidlig at det var realfag jeg ville studere. Jeg ville ikke ha fysikk og matte, så tok biologi og kjemi og søkte så på farmasi på universitetet.
  • Jónas: Viktig å velge det som er gøy. Brikkene faller på plass etter hvert.

Hva slags forventninger har dere til oss som går på Forskerlinja?

  • Bjørn: Jeg vil gjerne ha dere inn i oppstartsbedrifter og forskning etter hvert. Jeg har møtt en del tidligere elever på NTNU og universitetet i ulike selskaper og det er kjempegøy.
  • Jónas: Helt enig. Det er dette vi har jobbet med siden starten av, og vi håper å inspirere dere til å gjøre noe innen forskning eller entreprenørskap.
  • Pernille: Det å jobbe forskningsrettet, drive egne idéer er noe dere får glede av i alle yrker. Å drive med problemløsning og finne nye kunnskap er en viktig egenskap uansett.

Hva har vært utfordrende med pandemien?

  • Simone: Vi har kunnet gått på jobb så det har vært veldig positivt, men det har vært vanskelig å få tak i varer som vi trenger til forskningen, så det har vært krevende.
  • Jónas: Hos meg måtte kontorrottene hjem på hjemmekontor så labfolka kunne bli igjen. På finanssiden har vi merket det veldig fordi finansmarkedene hater usikkerhet, så det har vært en utfordring.
  • Pernille: Jeg var jo på Svalbard og der ble mange utenlandske forskere og studenter stengt ute, så da fikk vi ikke gjennomført prosjektene som planlagt. Finansieringsmessig hadde vi da masse penger som ble investert i utstyr og slik som vi trengte.
  • Bjørn: Folk har klart seg bra digitalt, men vi har laget dette miljøet for å møtes, så det er godt dette er på vei tilbake, vi må ikke miste den dimensjonen.
Pernille er ny mentor for førsteklassingene i år.

Elevene spurte videre om hva som er viktige egenskaper hos en forsker og mentorene var enige om at nysgjerrighet, utholdenhet og evne til å samarbeide på tvers av fagdisipliner er særs viktig.  De fortalte at forskere må være tålmodige da de vil gjøre mange tester de ikke vet kommer til å bli nyttig, men det er slik man kommer til «serendipity» – det å ha flaks og å skjønne at man har oppdaget noe stort.

Mens det ble servert pizza lurte de mest ivrige elevene på hva mentorene tror er de største utfordringene fremover. Kommer det en ny og verre pandemi? Hva med antibiotikaresistens og klimaendringer?

Det eneste mentorene kunne svare på det var at de håper verden nå skjønner at det lønner seg å være forberedt istedenfor å ta problemene når de kommer.