Et nær fullt auditorium i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark samlet alle trinnene ved Forskerlinja, samt elever som tar entreprenørskap i tredje klasse ved Ullern videregående skole.
–Det er spennende å få starte denne foredragsserien, åpnet Else Marit Inderberg med.
Det er ikke alt som går bra fra forskning til kommersialisering, men i dag skal jeg og Øyvind snakke om noe som har gjort det.
Else Marit er gruppeleder ved seksjon for celleterapi, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus og seniorforsker her.
Else Marit fortalte elevene om sitt doktorgradsprosjekt som nå utvikles til å bli kreftbehandling. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen
Hun fortalte elevene om sitt doktorgradsprosjekt en tid tilbake som resulterte i en oppdagelse av en universell kreftvaksine som i dag kommersialiseres av selskapet Ultimovacs.
For å få elevene til å forstå hvordan en kreftvaksine fungerer startet hun med å forklare om prinsippet bak vaksinering generelt:
–Vaksiner hjelper immunsystemet slik at vi ikke blir ordentlig syke. Vanligvis setter vi vaksiner i en muskel i armen. Vaksinen trener opp immunsystemet på lignende måte som når vi får en infeksjon, og da blir vi mindre eller ikke syke når vi blir utsatt for infeksjonen vi er vaksinert mot. En vaksine består av deler av virus eller bakterier, den er inaktivert og klarer ikke å gjøre oss syke, eller den kan bestå av syntetiske versjoner av patogenet vi normalt hadde blitt syke av.
Til forskjell for ordinær vaksinering, så får pasienter en kreftvaksine når de allerede er syke.
–Det er mye vanskeligere å utrydde kreftceller som er til stede i kroppen, men det er fullt mulig å gjøre dette også mot kreft, sier Else Marit, og fortsetter:
–Dette gjør vi ved å lage kunstige deler eller bruke deler av kreftceller, så immunsystemet blir trent til å oppdage kreftcellene som har gjemt seg for immunsystemet.
Jobbet med pionér Gaudernack
Hun viser elevene en veldig kjent figur innen immunterapi mot kreft «Cancer Immunity Circle», som forklarer hvordan immunsystemet aktiveres av en kreftvaksine og annen form for immunterapi.
I tillegg oppfordrer hun elevene til å gå inn på følgende nettsider for å lære mer om dette:
Kreftvaksinen UV1 som nå utvikles videre av Ultimovacs ble laget i laboratoriet til professor emeritus Gustav Gaudernack, som er en pioner innen immunterapi i verden.
-Jeg startet hos Gustav i 2001 og han har da laget den første peptidvaksinen mot kreft i verden, sier Else Marit.
Hun forklarer at å utvikle nye kreftbehandling generelt tar lang tid, og det er mye av grunnen til at UV1 enda ikke er på markedet til bruk. I dag testes vaksinen ut i mer enn 500 pasienter verden over med mange forskjellige typer kreft.
I Norge ble vaksinen blant annet testet ut på lungekreftpasienter, og her har vi mer enn 10 års oppfølging. Mange av disse pasientene lever fremdeles og vi publiserer vitenskapelige artikler om hvordan det går med dem og hvorfor de fremdeles lever, sier Else Marit.
Hun fortalte selvfølgelig en masse mer og til slutt hadde elevene en mengde spørsmål til henne.
Så var det tid for en 10 minutters pause med kanelboller og pizzasnurrer som elevene på Tilrettelagt hadde laget og satt fram til sultne medelever.
Mat må man ha! Tilrettelagt avdeling hadde laget pizzasnurrer og kanelsnurrer til sultne elever. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen
Bruker radioaktivitet som kreftbehandling
Etter pausen var det Øyvind Bruland sin tur til å fortelle om noe av alt det spennende han har vært med å utvikle av kreftbehandling.
-Jeg er en av de to stifterne av Algeta, den andre heter Roy Larsen, forteller Øyvind.
Algeta er et av de mest kjente norske biotekselskapene i Norge og ble i 2013 solgt til det store legemiddelselskapet Bayer for 17, 6 milliarder norske kroner.
Vi vet at det er spredningen av kreft som tar livet av flest kreftpasienter, og ikke selve den opprinnelige kreften. Det jeg og Roy har gjort er å ta noe som virker for å se om vi kan få det til å virke enda bedre, sier Øyvind.
De fikk i 2014 Innovasjonsprisen ved Universitetet i Oslo for arbeidet med Alpharadin, som i dag selges verden over under navnet Xofigo. Dette er et radioaktivt legemiddel som behandler kreft som har spredd seg til beinmargen hos menn med prostatakreft. Dette er veldig smertefullt da kreften ligger inne i skjelettet og sprenger seg gjennom bein.
Han forklarer at bakgrunnen for at de ville jobbe med prostatakreft var at lite hadde skjedd med behandlingen her.
-Vi fant ut at radium 223 naturlig søker seg til skjelettmetastaser og bare stråler der, mens resten blir skilt ut fra kroppen. Kreften blir strålt innenfra, noe som sparer benmargen og pasientene tålte opp til seks behandlinger, en i måneden, viste studien, sier Øyvind.
Resultatene fra studien ble en stor suksess på ASCO, verdens største kreftkonferanse i 2013.
– Legemiddelutvikling er noe av det mest kostbare man kan begi seg ut på. Det er veldig regulert og tar lang tid. Den fase III studien på 1000 pasienter som vi gjennomførte i Algeta pasienter kostet én milliard dollar med søkk og snøre, det er ikke lett å hente inn så mye midler, sier Øyvind
Lymfekreft og kreft i bukhinnen
Etter suksessen med Algeta startet Øyvind og Roy nok et selskap, denne gangen Nordic Nanovector. Historien her er dessverre ikke like lys, selv om selskapet fremdeles eksisterer og er på Oslo Børs.
Øyvind Bruland fortalte elevene om opp- og nedturer med selskapene han har startet. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen
-Her utviklet vi en radioimmunterapi der vi koblet en strålingsenhet med et antistoff for å behandle en spesiell form for lymfekreft. Vi fikk gode behandlingsresultater i pasienter i tidlig fase, og kreftlege Arne Kolstad behandlet over 40 pasienter der 2/3 hadde veldig god effekt av behandlingen, sier Øyvind.
Imidlertid fikk de ikke se samme gode resultatene i en større studie som gikk verden over.
Rett etter at de hadde startet Nordic Nanovector startet Roy, Øyvind og to andre nok et selskap, denne gangen Oncoinvent. De har i dag kontorer og laboratorier i Nydalen i Oslo og utvikler der en behandling av kreft som har spredd seg til bukhulen fra enten kreft i livmoren eller i tarmen.
-Denne spredningen dør de fleste av dessverre, og det finnes en kirurgisk behandling i dag som krever over 6 timers operasjon av hver pasient, men den er ikke optimal, så igjen prøver vi å gjøre den bedre, sier Øyvind.
Oncoinvent er over i andre delen av kliniske studier av sitt hovedprodukt, så det vil enda ta en del år før de kan vite om behandlingen har den ønskede effekten.
Han avslutter foredraget sitt med refleksjoner rundt hvorfor det ikke gikk så bra med Nordic Nanovector. De skal vi ikke gjengi her, men elevene satte stor pris på Øyvind sin åpenhet, og hadde en rekke spørsmål til han om dette.
Helt til slutt sa han:
Tidligere skulle vi forskere og klinikere ikke drive med kommersialisering, men nå skal liksom alle gjøre det, og det går heller ikke. Da har pendelen svingt for langt. Det jeg har satt mest pris på med disse selskapene er å jobbe tett sammen med hele økosystemet rundt pasienten for å prøve å utvikle nye behandling.
Neste foredragsserie er i midten av desember 2022 med Jon Aarbakke fra Kreftregisteret, og så kommer de to siste på nyåret i 2023.