Ett av kompetansemålene i entreprenørskap er at «Eleven skal kunne analysere kapitalbehovet/utarbeide økonomiske kalkyler for en virksomhet».
I den forbindelse henvendte faglærer Jens Disington seg til Bente Prestegård, som er prosjektleder for det skolefaglige samarbeidet mellom Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole, for å få bistand til å hanke inn en ekstern ressursperson som kunne fortelle om dette sett fra en virkelig bedrift.
Denne ressurspersonen er Torbjørn Furuseth som første uken i januar satte av en halvannen time til å dele sine erfaringer med elevene om temaet.
Furuseth er i dag daglig leder i oppstartsselskapet DoMore Diagnostics, og har en svært variert bakgrunn:
Han er utdannet lege og har fullført turnus, samtidig har han vært med på gründerskolen til NTNU og tilbrakt en sommer i Silicon Valley. Han har jobbet ved teknologioverføringskontoret til NTNU, jobbet som medisinsk ansvarlig for eliteserielaget til Molde Fotballklubb og deretter vært konsulent i McKinsey der han blant annet jobbet tett med gründerne bak ODA. Etter det gikk veien videre inn i Aker-systemet der han var innovasjonssjef i Aker Biomarine, så videre til finansdirektørstillinger i biotekbedriftene Lytix og Targovax, som begge utvikler kreftbehandling, for så å ta steget over som daglig leder i DoMore Diagnostics.
Teknologi basert på kunstig intelligens
Furuseth forteller elevene om hva selskapet DoMore Diagnostics er, så de skal ha litt bakgrunn om det.
Kort oppsummert er det et oppstartsselskap etablert i 2020 som er spunnet ut av et stort forskningsprosjekt kalt DoMore. I dag utvikler de en rekke produkter som på kort tid skal kunne gi kreftleger støtte til å gi bedre behandling av kreftpasienter, for eksempel hvem som har nytte av cellegift eller ikke.
Dette er viktig for den enkelte pasient for å forhindre overbehandling og bivirkninger knyttet til dette, og er samtidig viktig for samfunnet som helhet som sparer midler til overbehandling og behandling av bivirkninger og seneffekter av behandlingen.
Teknologien til DoMore Diagnostics er basert på kunstig intelligens, og forskerne bak har utviklet en algoritme for å tyde biopsibilder av kreftsvulsten til pasienter.
Du kan lese mer om selskapet her.
Budsjett og kapitalinnhenting
Furuseth går gjennom budsjettet for 2022 med elevene, der han viser måned for måned de ulike utgiftspostene som lønn, kontor og lignende.
Vi håper å få omsetning enten fra salg av lisenser fra teknologien vår eller at vi begynner å selge det ene produktet vårt som vi forventer blir godkjent i mai i år. Men mest sannsynlig går vi imidlertid gjennom dette året uten inntekter, så det vil eventuelt være en bonus, sier Furuseth.
Torbjørn forklarer elevene om kapitalbehov og finansiering.
Han viser så til at selskapet driftes av kapital de hentet inn fra private investorer i 2021. Etterhvert må de ut å hente mer risikokapital fra investorer.
Han påpeker for elevene at investorer hater overraskelser, og da særlig negative, spesielt om du trenger mer penger enn det du tidligere sa.
-De liker ikke at du tar feil, så du må ha en god forståelse av behovet for kapital når du skal ut å hente penger. Det må være begrunnet i gode kalkyler, sier Furuseth.
Etter presentasjonen åpner han opp for spørsmål fra elevene som på forhånd har fått i oppdrag fra faglærer Disington om å forberede spørsmål til Furseth.
Spørsmål og svar
Det første spørsmålet er om han kan fortelle litt mer om tidligere og fremtidige finansieringsrunder?
-Ja, det kan jeg gjøre. I mai 2021 hentet vi inn 15 millioner kroner som holder ca. ett år til, og så vet vi enda ikke helt hvordan det blir, men sannsynligvis må vi hente inn flere penger, svarer Furuseth.
Det neste spørsmålet går på hva de sier til investorene når dere skal hente inn penger?
-Vi forteller om bakgrunnen for selskapet som er veldig solid med de vitenskapelige dataene som blant annet er presentert i et veldig anerkjent medisinsk tidsskrift som heter The Lancet. Vi har i tillegg utviklet unik teknologi på offentlige midler , og viser dem at det er et kommersielt potensial her ved å forklare forretningsmodellen vår. Sammen med dette forteller vi dem at vi som er ansatt i selskapet er de rette menneskene til å få produktene ut på markedet som planlagt, sier Furuseth.
Det neste spørsmålet går på uventede kostnader, og om selskapet har hatt det eller eventuelt kan komme til å få det på sikt.
-Nei, ikke enda, men det kan eventuelt komme koblet til den regulatoriske siden og det å få produktet vårt godkjent, og eventuelt på produktsiden i forbindelse med utviklingen av produktene våre, sier Furuseth.
Så lurer en av elevene på om det er typiske kostnader som selskaper glemmer å føre opp.
Det som mange startups tar feil av er hvor lang tid det tar å få omsetning og at de ofte er naive rundt at salg kommer av seg selv fordi produktet deres er så bra. Det krever imidlertid mye mer. I mange forretningsplaner legger selskaper inn økt omsetning uten at de gjør noe spesielt for å lykkes med det, og det går sjelden bra, sier Furuseth.
Så lurer en elev på forskjellen på å ha en business i Norge og det å gå internasjonalt, og hva som er forskjellen her når det kommer til kapital og etablering.
-Å gå internasjonalt er mer komplisert, og det er mye dyrere å bli etablert i utlandet. Du kjenner ikke så mange folk, og trenger ulike konsulenter for å lykkes. De er dyre og koster mye, amerikanske advokater kan koste 9000 kroner i timen. En annen ting som er spesifikt rundt det amerikanske markedet er at det er mer krevende juridisk sett, for eksempel ønsker man ikke å komme i en situasjon som daglig leder for et selskap at man blir saksøkt, og da må man ha riktig forsikring, sier Furuseth.
Han legger til at dersom et selskap lykkes med forretningsmodellen i Norge, så er det en god validering på at konseptet kan lykkes internasjonalt.
-Ta for eksempel Elkjøp og XXL. De startet begge i Norge og lyktes her, for så å gå internasjonalt ved å få inn internasjonale investorer og utvide til nye markeder, sier Furuseth.
Til slutt runder faglærer av spørsmålsrunden og takker Furuseth for spennende innlegg og fine svar på elevenes spørsmål.
-Det er viktig å få innsikt i hvordan et ekte selskap driver i virkeligheten, hva som kreves og hvilke vurderinger dere tar. Jeg håper vi får muligheten til å møte deg fysisk senere i skoleåret for mer dialog, sier Disington.