Møtet mellom mentorene og elevene er en årlig tradisjon for første halvår på skolen, men til forskjell fra tidligere så skal alle mentorene nå følge begge Forskerlinje-klassene og alle elevene ut videregående.
Mentormøtet startet med en presentasjonsrunde der mentorene fortalte om sin bakgrunn, utdanning og hvor og hva de jobber med, og så var det tid for spørsmål fra de drøyt 30 elevene.
Mentorene er:
- Janne Nestvold som er driftsleder ved Oslo Cancer Cluster Inkubator, og har forskningsbakgrunn innen immunologi
- Pernille Bronken Eidesen, førstelektor og leder av skolelaboratoriet for biologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og Professor II ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
- Henrik Andersen Sveinsson, fysiker og forsker ved Universitetet i Oslo
- Eirik Tellgren, forsker ved Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences ved Universitetet i Oslo
- Pål Selbo, forsker ved Institutt for Kreftforskning innen strålingsbiologi
I tillegg til de over, så er det to mentorer til, og det er de tidligere Ullern-elevene Simone Mester, utdannet molekylærbiolog og nå administrerende direktør i Authera og Cathrine Ro Heuch, utdannet kjemiker og nå administrerende direktør i Nordic Brain Tech.
Hva angrer du på?
Spørsmålsrunden spant vidt fra spørsmål om karriereveien til å bli forsker, om det er vanskelig å bli tatt opp som doktorgradsstudent, forskjell på basalforskning, anvendt forskning og forskning i en bedrift – til hva mentorene angret på og ble motivert av, og de nyeste oppdagelsen innen deres eget forskningsfelt.
Konklusjonen var at de angret på svært lite, og alle fem ble drevet av nysgjerrighet og interesse for sitt eget fagfelt, og gleden over og hele tiden lære mer.
Elevene lurte også på hva forskerne brukte kunstig intelligens (KI) til:
Pål: Jeg bruker KI til å lage sammendrag av vitenskapelige artikler jeg har skrevet, det som kalles abstract.
Henrik: Jeg bruker det mye til mye forskjellig, kanskje mest programmering. Det er imidlertid mest nyttig å bruke det til programmering når du kan programmering – hvis ikke klarer du ikke å se om verktøyet gjør feil.
Pål: Vi må bruke KI kritisk, for den kan jo hallusinere, det vil si finne på ting. Det har jeg erfart flere ganger selv, for eksempel at den finner på artikler og legger inn kildehenvisninger til artikler som ikke finnes.
Vil elevene bli forskere?
Helt til slutt så lurer mentorene på om hvor mange av elevene som kunne tenke seg å bli forskere. Omtrent halvparten svarer bekreftende, så hvorfor ikke flere lurer de på da?
Elev svarer: Vi er jo generelt usikre på hva vi vil bli, det er jo et stort valg.
En annen elev svarer: Det virker vanskelig og skummelt å komme med en påstand og stå i den, og ikke vite om den er riktig.
En tredje elev, som har vært med på en utplassering: Du må være veldig tålmodig skjønte jeg der, og det er jeg veldig usikker på om passer for meg.
Her kan du lese mer om mentorordningen som er unik for Forskerlinja.