Hopp til innholdet

Fikk lære avansert mikroskopi

Mikroskop er et viktig verktøy for forskere innen mange forskningsgrener. I februar fikk fire førsteklassinger fra Forskerlinja på Ullern videregående skole prøve ut en rekke ulike mikroskoper på kjernefasiliteten for avansert lysmikroskopi på Rikshospitalet.

Av Elisabeth Kirkeng Andersen

Isha Mohal, Peder Nerland Hellesylt, Christofer Naranjo Woxholt og Henrik Eidsaae Corneliussen sitter inne i et trangt, langt rom hos forskningsgruppen for eksperimentell kreftterapi ved Oslo universitetssykehus.

–Hvis dere setter dere på hver deres side av meg, så ser dere bedre, sier Emma Lång til elevene.

Emma Lång er forsker ved forskningsgruppen for eksperimentell kreftterapi. Hun forklarer Henrik og Isha hvordan det avanserte mikroskopet koblet opp mot datamaskinen bak henne, kan ta video av levende celler. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

Det er dag to av utplasseringen, og Lång skal vise elevene hvordan hun stiller inn et veldig spesielt mikroskop med det kryptiske navnet «ImageXpress Micro».

Mikroskopet er så spesielt at det er det eneste av sitt slag i Oslo og Østlandsområdet. Det unike med det er at det lager videoer av tusenvis av levende celler over en lengre tidsperiode. Dette gir forskerne mulighet til å forstå mer av hvordan cellene beveger seg.

Dette er viktig innen forskning på kreft og sårheling, som forskningruppen jobber med.

Eleven setter seg på hver sin side av Lång og følger nøye med. Mikroskopet er helt automatisk, så alle innstillinger gjøres på en datamaskin. Senere i dag skal elevene få bruke det selv til å lage videoer av celler som de arbeidet med i går.

 

Praktisk arbeid gir mersmak

Dette er den første utplasseringen elevene fra Forskerlinja deltar på, og elevene stortrives.

–Det er gøy. Både det å se hva forskerne her gjør og det å jobbe praktisk selv, sier Peder.

Peder, Henrik, Isha og Christopher er veldig fornøyd med utplasseringen hos forskningsgruppen for avansert kreftterapi. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

–Vi har gjort en del pipettering og vært mye på lab på skolen, så vi kan en del om det praktiske håndverket. Det er morsomt å få prøve oss her i en ekte forskningsgruppe, sier Isha.

Hun liker at utplasseringen gir et innblikk i hva forskeryrket kan være innen cellebiologi.

–Jeg får mer lyst til å jobbe med cellebiologi etter å ha vært her, men jeg vet ikke hva jeg vil arbeide med etterhvert. Jeg synes vi lærer på en mer spennende måte. Dette er praktisk læring, og ikke så teoretisk som det er på skolen, sier Peder.

–Jeg ser absolutt på det som en mulighet å bli forsker, det er helt supert med så mye realfag som vi har på Forskerlinja, sier Henrik, og Isha er enig.

–Jeg er veldig interessert i realfag. Vi har mye teori på skolen og det er gøy å komme seg ut i sykehus og i selskap og se hvordan forskerne jobber og få prøve det selv, sier Isha.

Christopher synes og det er interessant her, mens hans interesse går mer i retning data og realfag generelt.

–Det er supert Christoper, sier Lång som har hørt på elevene fortelle;

–Forskningen trenger mennesker med god datakunnskap. Ser dere den datamaskinen bak der? Den koster 100.000 kroner og den skal vi bruke til å utvikle maskinlæring og det mange kaller «deep learning» på dataene vi får fra mikroskopene våre. Kanskje om noen år så analyserer datamaskinen disse mikroskop-bildene og videoene vi lager nå.

 

Bilder av celler

I går arbeidet Isha, Peder, Christoper og Henrik med celler i laboratoriet. De lærte en teknikk for å fiksere celler og farge dem med antistoffer som binder seg til cellekjernen som blått og et protein som heter aktin som grønt. Aktin har flere funksjoner i cellen, den er både et skjelett inne i cellen og fungerer som kommunikasjonstråder mellom cellene.

Stig Ove Bøe leder forskningsgruppen som i to dager har hatt besøk av de fire elevene fra Forskerlinja ved Ullern videregående skole. Her gjør han klar bilder av hudceller som elevene jobbet med i går. Foto: Elisabeth Kirkeng Andersen.

Nå ser de på resultatet lastet opp på en datamaskin i et avansert bilderedigeringsprogram som kan vise cellene både to- og tredimensjonalt.

–Dette er de hudcellene dere farget i går.  Ser dere at cellene lager et tett nettverk? Det er fordi dette er hud og den skal være ugjennomtrengelig. Ser dere også at de enkelte cellene opplever det å være i kanten her som annerledes enn lengre inne? Det er vår jobb å si hvorfor og hvordan, forklarer Bøe til elevene.

Elevene kikker og nikker interessert.

 


I etterkant av utplasseringen har forskerne på Rikshospitalet jobbet videre med bilder og videoer som elevene produserte da de var på utplassering.

Dette er oversendt elevene og skal brukes når de presenterer utplasseringen og hva de lærte for resten av elevene på Forskerlinja.

Du kan se et av cellebildene i toppen av denne saken og et under her.

 

Tredimensjonalt bilde av hudcellene som elevene har farget. Foto: Emma Lång.