Innenfor hovedinngangen til Radiumhospitalet ligger en flerregional behandlingstjeneste for protonbehandling. Her fikk Norges første pasient protonbehandling i mars 2025.
Protonterapi er en avansert form for stråleterabehandling som gjør det mulig å redusere strålingen til friskt vev rundt svulsten, noe som reduserer risikoen for langtidsbivirkninger og senskader. Behandlingen er derfor spesielt bra for barn og unge som skal leve et langt liv etter at kreften er borte.
Før besøket hadde elevene fått en grundig teoretisk innføring i stråleterapi, både konvensjonell fotonbehandling og protonterapi, av Sander Færestrand Ellefsen. Han har en master i medisinsk fysikk på protonbehandling, og jobber som lærer ved Ullern.
Her inne er det mindre stråling enn når dere går ute. Det er fordi de tykke betongveggene absorberer kosmisk stråling, sier Asperud.
Selve behandlingsrommet er ikke stort, men anlegget rundt er enormt. En syklotron på nær 100 tonn med navnet Ellen Gleditch, oppkalt etter en av Norges tidligste kreftforskere, akselererer protonene før de sendes videre til behandlingsrommene. Rundt anlegget er det betongvegger som på det tykkeste er 3,5 meter.
Målet med strålebehandling er å stråle mest mulig kreft, og minst mulig normalt vev. Med protonbehandling får pasientene behandling med en presisjon ned mot to millimeter.
Vi står i forskningsrommet, der forskere blant annet undersøker effekt og bivirkninger av protonterapi på celler og dyr. Målet er å gjøre behandlingen enda bedre og sikrere for mennesker.
Protonstråling kan, som annen type strålebehandling, gi bivirkninger i friskt vev, friske celler og friske organer. Derfor jobber vi med å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient, slik at behandlingsutfallet blir best mulig, sier Asperud.
Han viser hvordan pasienter med kreft i hodet får tilpasset en egen maske før behandlingen. Pasienten ligger på en behandlingsbenk som strengt tatt er mer robot enn vanlig benk. Den kan posisjonere pasienten svært nøyaktig slik at protonstrålene treffer akkurat der de skal.
Under behandlingen er det bare pasienten som er her inne, men vi har kontakt via kamera og mikrofon. Det er viktig at pasienten ligger helt stille. Barn får narkose og overvåkes av et eget anestesiteam, forteller Asperud.
Pasienten har også en alarm i hånden dersom han eller hun opplever ubehag og ønsker å avbryte behandlingen.
– Har dere noen spørsmål? spør Asperud.
Flere hender går rett i været:
– Hva slags bivirkninger opplever pasientene?
– Hvor mange jobber med én pasient, og hva slags bakgrunn har de?
– Hva slags bakgrunn har du, og hvor studerte du?
Og så videre.
Etter at Jonas har svart på spørsmålene, får elevene mulighet til å kikke nærmere på utstyret og maskinene. De ivrigste flokker seg rundt Asperud for å spørre om enda mer de lurer på.
Fakta om protonbehandling
Protonbehandling er en ny form for strålebehandling i Norge. Den reduserer strålingen til friskt vev og dermed risikoen for langtidsbivirkninger og senskader. Behandlingen er særlig egnet for barn og unge, men brukes også for andre pasientgrupper.
Den første pasienten i Norge fikk protonbehandling ved Radiumhospitalet 17. mars 2025. Norge har i dag to steder som gir protonbehandling, ved henholdsvis Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Protonsenteret ved Radiumhospitalet har to behandlingsrom og ett eget forskningsrom.
Besøkte Harald Stenmark sin forskningsruppe
På den første utflukten besøkte elevene Harald Stenmarks verdenskjente forskningsgruppe ved Institutt for kreftforskning. Her forsker Stenmark og kollegene blant annet på kreftcellenes svake punkter og hvordan disse kan utnyttes til å utvikle nye behandlinger.
Vil du bli bedre kjent med forskningen elevene fikk se? I Forskningsrådets podkast besøker Kristopher Schau Stenmark og forskerne på laboratoriet på Radiumhospitalet og får blant annet lære hvordan bananfluer og gamle allergimedisiner kan bidra til ny kunnskap om kreft.
Hør podkasten «Finner kreftens akilleshæler» hos Forskningsrådet.