Camilla, Silje og Erlend går første året på Forskerlinja ved Ullern videregående skole, og deltar på sin første utplassering hos Francesca Micci, seksjonsleder for seksjon for kreftcytogenetikk, seniorforsker Ioannis Panagopoulos og forskere Marta Brunetti og Kristin Andersen.
-Jeg vil takke Monica (lærer ved Forskerlinja) og Ullern videregående skole for at vi kunne «låne» deres studenter disse dagene. De er flinke, nysgjerrige og interessert i laboratoriearbeid. Det er kjempegøy å ha de i våre fasiliteter, de sprer god humor og glede, sier Francesca.
De tre elevene og forskerne Ioannis og Marta, som har vært mest med elevene på laboratoriet, har virkelig funnet tonen.
Latteren og fleipen sitter løst, samtidig som eleven lytter nøye når Ioannis forklarer og spør når de ikke skjønner noe og forteller meg om glipp de gjorde når de pipetterte ned i et medium så prøven ble forurenset.
Etter å ha snakket litt på pauserommet over lunsj om hva elevene har gjort så langt og hvorfor, går vi opp en trapp og inn på laboratoriet der de fem har tilbrakt mest tid.
Diagnostikk og forskning
Seksjon for kreftcytogenetikk er en av tre seksjoner ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (IKI) som ligger under Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus. Praktisk nok er seksjonen samlokalisert med Ullern videregående skole, så elevene hadde kort vei til utplasseringen sin.
Seksjonen mottar årlig 3000 prøver i året fra Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse Nord, som de gjør 80.000 – 90.000 cytogenetiske analyser av.
Det betyr at forskerne ser på eventuelle endringer i kromosomene til pasientene, da noen helt spesifikke forandringer her kan være årsaken til ulike former for leukemier, det vil si blodkreft.
-Dette gjelder for eksempel når en del av kromosom 9 og 22 har byttet plasser, da har pasienten et nytt kromosom som kalles for Philadelphiakromosomet. På 1960-tallet fant forskerne at dette kromosomet forårsaker kronisk myelogen leukemi, og siden den gang (fra 1980-tallet ble fusjon gen identifisert) har vi også fått en målrettet behandling (2000-tallet) for denne kromosomfeilen, forteller Ioannis.
Han forklarer at oppdagelsen av Philadelphiakromosomet åpnet en hel ny verden av diagnostikk og behandling for kreftpasientene.
Og nettopp Philadelphiakromosomet har Camilla, Silje og Erlend fått jobbet med å bestemme, sammen med en annen kromosomfeil som forårsaker en annen type leukemi det ikke er noen målrettet behandling for enda, i tillegg til en tredje kromosomfeil som ikke forårsaker noe type kreft.
Kort oppsummert er det dette elevene har fått lære mer om:
Dag 1: Info om kromosomer og fusjonsgener, PCR analyser, gel elektroforese, karyotypering.
Dag 2: Sekvensering av PCR fragment og noe info om nomenklatur (kromosom/gen språk)
Dag 3: Dataanalyse med spesifikke programmer
-Kul avdeling
På laboratoriet viser Silje og Camilla ivrig fram plansjene med oversikt over kromosomene som de satt opp i går, før vi går videre til å se på gelen de har laget. I morgen skal de studerer resultatene fra forskningen i laboratoriet ved hjelp av biostatistiske metoder.
-Det er veldig gøy å ha elevene her. Vi bestemte oss med en gang da vi fikk vite at de skulle komme at det er viktig at de får gjøre det vi gjør i hverdagen, og lærer av sine feil og at de ikke bare ser på at vi viser hva vi gjør, sier Ioannis.
-Vet dere hva mange gjør feil her på denne laben da, spør han henvendt til elevene.
-Når de skal gå med gelen vet du, så er det så lett å holde den litt skeiv, så den glir av og ned på gulvet. Feil skjer, det er det vi lærer av.
Mye av grunnene til at disse tre elevene valgte Forskerlinja her på Ullern på videregående var muligheten for utplassering.
-Dette er en veldig kul avdeling å være på. Det gir veldig perspektiv på det vi lærer på skolen å være her. Det er ekstremt kult at vi gjør ekte jobb på prøver fra virkelige pasienter, sier Camilla.
Som nettopp lurte på om det å være forsker her, var jobb eller hobby etter første dagen.
Erlend på sin side setter pris på muligheten for å jobbe på laben og lære teknikkene her.
-Det er spennende å få et innblikk i arbeidslivet, sier Erlend.
Silje er liker og at de får gjøre i praksis det de har lært om i teorien på skolen.
-Det er virkelig en unik mulighet vi får ved å være her. Og det er fasinerende å se hvor ulike mennesker fra mange forskjellige land som jobber her, og hvordan de jobber sammen, sier Silje.
Og på spørsmål om de ser på forskning som en mulig karrierevei videre? Jo, absolutt!
Camilla: Gjerne noen innen biologi eller marinbiologi.
Silje: I alle fall noe innen realfag, kanskje biologi. Det er fint å jobbe med mennesker og hjelpe samfunnet som de gjør gjennom den jobben de utfører her, som er så viktig.
Erlend: Jeg er uskikker, men jeg tror nok det blir en jobb innen naturfag eller realfag.
Om du vil lese mer om forskningen og det diagnostiske arbeidet som Fransesca, Ioannis og Marta gjør sammen med kollegaene ved seksjon for kreftcytegenetikk, så kan du lese disse to artiklene fra Blodkreftforeningens medlemsblad:
- «Skreddersyr leukemibehandlingen» på side 19
- «Kartlegging av kromosomavvik i kreftceller» på side 45 og hovedbildet på førstesiden er av Fransesca og Ioannis