–Philip og Ole har levert langt over forventning. De har rett og slett vært kjempeflinke, sier Per Christian Goller.
Han er grunnlegger av Aprila Bank, som er en bank som har spesialisert seg på å gi lån til små- og mellomstore bedrifter. Dette er bedrifter som ofte ikke får lån i vanlige banker for å utvikle seg, samtidig så er en stor del av økonomien i Norge og Europa avhengig av disse bedriftene.
–Vi har et stort engasjement for Norge, det vil si at vi vil at det skal gå bra med landet vårt. Det er bakgrunnen for at vi startet Aprila, og for oppgaven som Philip og Ole har jobbet med hos oss, sier Goller.
I Aprila er det 42 ansatte hvorav halvparten er utviklere.
-For å kunne låne til mindre bedrifter har vi bygget vår egen teknologiplattform og utviklet maskinlæringsmodeller som tar kredittbeslutning, predikerer utfall og priser risiko i løpet av sekunder, i stedet for fire uker som i en vanlig bank, sier Goller.
Dermed har Ole og Philip hatt tilgang til folk med kompetanse innen maskinlæring, data, økonomi, samfunnskap og programmering på sin utplassering.
–Det har vært veldig fint å få pratet med de ulike ansatte i lunsjen, som var veldig god, og fått litt innblikk i både drift av banken og hva de ulike gjør, sier Ole.
Han har ikke helt bestemt seg for veien videre, mens Philip tenker på å studere entreprenørskap og økonomi, og vurderer blant annet Norges Handelshøyskole og NTNU som aktuelle alternativer.
Reell problemstilling
I løpet av de to dagene Ullern-elevene var på utplassering hos Aprila så har de gjort en analyse av «Formueskattens innvirkning på Norges BNP». Gutta tok oppgaven på strak arm, og leverte en rapport på over 30 sider og en presentasjon med de viktigste funnene sine.
Til hjelp har de brukt kunstig intelligens i form av ChatGPT da det har vært nødvendig å jobbe med store datamengder for å komme fram til svarene i analysen.
–Det har vært veldig gøy og lærerikt å være her og gjøre oppgaven, sier Philip.
Philip går siste året på Ullern videregående, og har fordypning i entreprenørskap, matte, samfunnskunnskap og samfunnsøkonomi. Ole går i andre klasse og har fysikk, matte, samfunnsøkonomi og markedsføring og ledelse.
Så hva fant de ut i oppgaven sin?
Analysen til Ole og Philip viser at formueskatten utgjør 1,5 % av inntjeningen til staten, men at den samtidig har en negativ effekt på veksten i bruttonasjonalprodukt, investeringer i nye bedrifter og også fører til en kapitalflukt fra Norge.
–Vi har satt opp tre ulike scenarioer der vi enten har fjernet formueskatten, hevet bunnfradraget for den eller halvert satsen på den, og alle scenarioene vil føre til økt vekst i BNP, mer investeringer og mindre kapitalflukt, sier Philip.
De har også sett på hva andre land har gjort med formueskatten.
-I Frankrike og Tysland gjorde de analyser på konsekvensen av formueskatten på nasjonal økonomi i offentlig regi, og der ble konklusjonene i begge land at den var negativ. På bakgrunn av dette så fjernet Frankrike formueskatten og Tyskland valgte å ikke innføre den. Sverige fjernet sin formuesskatt i 2007, og har sett en økning i både investeringer og innovasjon i ettertid sammenliknet med Norge, sier Ole.
Per Christian sier han ønsket å gi elevene en oppgave som var reell.
– Formueskatten er på dagsorden politisk, og tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum fikk spørsmål i spørretimen på Stortinget om ikke Norge burde gjøre en slik analyse, uten at han besvarte det, sier Per Christian.
Men nå er den gjort, av to dyktige elever ved Ullern.