Simone Mester er 25 år. Før hun studerte molekylærbiologi og ble ansatt som forsker ved Universitetet i Oslo (UiO), tok hun realfag på Ullern videregående skole. Hun var en av de første elevene som fikk tilbud om å delta på utplasseringer i regi av Oslo Cancer Cluster, og var utplassert på Institutt for kreftforskning ved både avdeling for tumorbiologi og strålingsbiologi.
Men å velge molekylærbiologi etter endt tredjeklasse, det krevde litt.
– Valget føltes usikkert der og da. Hva kan man bli etter å ha studert molekylærbiologi, husker jeg at jeg tenkte mye på. Samtidig så hadde jeg fått en formening om forsker-yrket gjennom utplasseringene. Uten det hadde jeg aldri turt å velge molekylærbiologi, da hadde det blitt medisin, sier Simone Mester.
Inspirert av Inger
Bare fem år etter at hun var russ på Ullern er Simone i dag forsker ved Universitetet i Oslo (Institutt for biovitenskap og Avdeling for Farmakologi) og Oslo Universitetssykehus (Avdeling for immunologi) i forskergruppen til Jan Terje Andersen og Inger Sandlie. Tilfeldighetene vil ha det til at nettopp professor Inger Sandlie sitter i styret til Oslo Cancer Cluster, og sammen med andre står bak to bedrifter som utvikler blant annet ny form for kreftbehandling.
-Jeg hadde Inger som foreleser da jeg tok bachelor, og syntes hun var veldig inspirerende. Hun har fått en rekke innovasjonspriser og har startet selskaper. Jeg liker å jobbe med forskning som er kompleks men forståelig, og som kan gi opphav til ny og bedre behandling av alvorlige sykdommer, sier Simone.
Så det er ikke underlig at Simones prosjekt som forsker er å utvikle bedre kreftmedisiner, ved å få dem til å bli lengre i kroppen. På den måten kan medisinen drepe flere kreftceller ved lavere dose, og dermed gi færre bivirkninger. Problemstillingen var fokuset for masteren hennes også.
– Masteroppgaven min ble godt mottatt. Dette åpnet dørene videre inn i forskergruppen til Inger Sandlie og Jan Terje Andersen, men det er jo mye tilfeldigheter også da, sier Simone beskjedent.
Tilfeldigheter spiller alltid en rolle, men beskjeden har Simone ingen grunn til å være. Hun hadde ikke kommet hit hun er i dag på grunn av bare tilfeldigheter.
Ikke velg prestisjeutdanninger
Simone er veldig glad for at hun ikke valgte studieretning på grunn av status og yrkesmuligheter som er mer kjent enn molekylærbiologi. Hun oppfordrer dagens tredjeklassinger til å tenke på hva de er gode på og hva de synes er gøy, når de skal ta det vanskelige valget om retning etter videregående.
-Jeg føler det er et generelt problem at veldig mange ungdommer velger å studere til statusyrker som jurist, ingeniør og lege, snarere enn å se på andre muligheter. Jeg opplever at når jeg forteller at jeg er molekylærbiolog, så skjønner ikke andre hva det er, og de spør heller ikke, men det er greit. Det er viktigere å velge noe som en selv synes er gøy, for da vil man prestere bedre også, selv om det krever sitt, sier Simone.
Og legger til.
-Og for dem som synes det er slitsomt på videregående og mye jobb med å få gode karakterer, så kan jeg fortelle at det er mye mer krevende på universitetet. Og da er det veldig viktig at man gjør noe som man brenner for, sier Simone.
Hun oppfordrer elevene til å snakke med de ulike faglærerne om mulige yrkesvalg.
-Jeg hadde flere gode biologilærere på Ullern, og vurderte å studere biologi. Imidlertid så var Ragni, den ene læreren, veldig tydelig på at jeg burde spisse det inn mot molekylærbiologi da det var dette jeg var ekstra god til, forteller Simone.
Og valget har hun ikke angret på. På spørsmål om hva som fascinerer henne ved molekylærbiologi, svarer hun:
– Du jobber så smått, på DNA-, protein- og celle-nivå, og med det som er byggesteinene for alt liv. Det er som å være i et eget univers, og i starten så var det vanskelig å skjønne hvor jeg passet inn her, sier Simone.
Men retningen ble klar etter å ha hørt Inger forelese og senere bli en del av forskningsmiljøet hennes.
SPARK-vinner med statsministeren
Simone ble ferdig med masteren sin i 2017, men hadde allerede fått innvilget en søknad om innovasjonsmidler fra universitet til å fortsette med forskningen. I tillegg har hun, som den yngste på hele universitetet, blitt tatt opp i «SPARK Norway», som er et innovasjonsprogram ved UiO: Livsvitenskap, som Oslo Cancer Cluster har bidratt til å etablere.
-SPARK-prosjektet mitt er en forlengelse av prosjektet jeg startet på under min master-utdanning. Av alle proteinene jeg har laget, så har jeg funnet fram til ett med evne til å bli i blodbanen over veldig lang tid. Det betyr at det ikke blir brutt ned så raskt. En lab i Nederland har parallelt utviklet flere nye antistoffer som skal kan drepe kreftceller effektivt. Problemet er derimot at antistoffene blir brutt ned raskt i kroppen. Så, nå prøver vi å kombinere disse antistoffene med vår unike teknologi. Slik håper vi å kunne skreddersy neste generasjons kreftmedisin, sier Simone.
Hensikten med innovasjonsprogrammet SPARK er å gi unge forskere muligheten til å videreutvikle egne ideer innen helserelatert livsvitenskap slik at det kommer pasienter og samfunn til gode. Og sånn sett er jo prosjektet til Simone midt i blinken. Og det er det mange som synes.
Da Statsminister Erna Solberg åpnet den nye inkubatoren ShareLab i Forskningsparken i mars i år, ble det arrangert en konkurranse blant deltagerne i SPARK. Og hvem vant den?
Ingen andre enn Simone.
Ragni Fet om Simone:
Ragni er biologilærer ved Ullern videregående skole, og hadde Simone Mester i alle tre årene: Først i naturfag og senere i biologi i to år. Simone var en del av det første kullet til Ragni for ni år siden nå.
-Jeg husker Simone veldig godt, og vi har faktisk hatt kontakt etter at hun sluttet på Ullern videregående. Hun slet litt med motivasjonen sin på bachelorgraden i biologi, og da snakket jeg med henne om at dette var helt naturlig og at det ville bli bedre på masteren, sier Ragni.
Og peptalken den gangen kan man trygt si virket.
Det var også Ragni som anbefalte Simone å studere molekylærbiologi.
-Mange av elevene på videregående er litt snevre nå de tenker både utdanning og påfølgende yrke. Jeg prøver å utvide horisonten deres, og anbefalte Simone veldig sterkt molekylærbiologi heller enn medisin som hun vurderte, sier Ragni.
Hun er både glad og stolt over at Simone gjør det så bra som forsker ved Universitetet i Oslo, men overhodet ikke overrasket.
-Simone var veldig god i biologi, og skjønte virkelig faget i tredje klasse. Jeg mener å huske at hun fikk beste karakter i biologi av meg. Det er veldig gøy at hun gjør det så bra nå, jeg heier virkelig på henne. Hun har alt for å kunne lykkes, både intelligens, det sosiale og arbeidskapasitet, sier Ragni.
Hun synes det er veldig hyggelig at utplasseringene som Ullern-elevene får tilbud om, faktisk var med på å tippe Simone over til å velge en forskerkarriere.
-Elevene og samfunnet forøvrig er veldig underinformert om hva forskning er og hva det innebærer som yrke. Når elevene anerkjenner hverandre så er sjargongen «Er du hjerneforsker eller?», så de tror du må være så smart for å gå den veien. Forskning er diffust for de fleste, så det er flott at vi kan tilby en del elever utplassering så de selv kan erfare hva forskning her og hva en forsker gjør, sier Ragni.